Bokmålsordboka
meridian
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en meridian | meridianen | meridianer | meridianene |
Opphav
av latin meridianus, av meridies ‘middag’Betydning og bruk
tenkt storsirkel om jorda gjennom polene;
- som etterledd i ord som
- nullmeridian