Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

offisiell

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør officium

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller følger et embete (1)
    Eksempel
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisielt besøk i Sverige
  2. fastsatt, oppnevnt eller godkjent av myndighetene;
    formelt autorisert
    Eksempel
    • en offisiell melding;
    • på offisielt hold blir det sagt at …;
    • ansettelsen er ikke offisiell enda
  3. Eksempel
    • han er partiets offisielle leder;
    • offisielt het det seg at han var på ferie
Artikkelside

læreboknormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: fellesbetegnelse for hovedformene i offisiell rettskrivning (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjente lærebøker og statsansatte var pliktige til å bruke
Eksempel
  • bruke læreboknormalen av 1959
Artikkelside

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;
Artikkelside

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

Artikkelside

kjetteri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør kjetter

Betydning og bruk

  1. lære som avviker fra en offisiell religiøs troslære;
  2. i overført betydning: synsmåte som bryter med hevdvunne meninger og skaper harme og fordømmelse
    Eksempel
    • politisk kjetteri
Artikkelside

hovedform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon;
jamfør sideform
Eksempel
  • systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål
Artikkelside

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’

Betydning og bruk

  1. i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
  3. speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner
Artikkelside

helligdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offisiell fridag med fast innslag av gudstjenstlige handlinger;
Eksempel
  • søndager og andre helligdager
Artikkelside

folkenavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. navn på folkeslag
    Eksempel
    • folkenavnet ‘gotere’
  2. navn som ikke er offisiell betegnelse, men som blir brukt blant folk
    Eksempel
    • ‘fjellgras’ er et folkenavn for islandslav
Artikkelside

akkreditering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Betydning og bruk

  1. (tildeling av) formell tillatelse
    Eksempel
    • ingen slipper inn på arrangementet uten akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringen sin
  2. offisiell godkjenning (av virksomhet, institusjon eller lignende) etter fastsatte kvalitetskrav
    Eksempel
    • oppnå akkreditering som universitet
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

offisiell

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør officium

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller følgjer eit embete (1)
    Døme
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisiell vitjing i Sverige
  2. fastsett, oppnemnd eller godkjend av styresmaktene;
    formelt autorisert
    Døme
    • ein offisiell talsmann for organisasjonen;
    • det offisielle språket i landet;
    • det er ikkje kome ei offisiell melding om utnemninga enno
  3. Døme
    • han var den offisielle leiaren i partiet;
    • offisielt skal dei ikkje stå som medlemer
Artikkelside

hovudform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form på eit hovud (1)
    Døme
    • han har ei oval hovudform;
    • hovudforma til ein fisk
  2. om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukast i lærebøker og offentleg målbruk;
    jamfør sideform
    Døme
    • nynorsk skriftmål hadde systemet med hovudformer og sideformer frå 1938 til 2012
Artikkelside

læreboknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: samnemning for hovudformene i offisiell rettskriving (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjende lærebøker og statstilsette var pliktige til å bruke
Døme
  • bruke læreboknormalen frå 1959
Artikkelside

farmakope

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk poiein ‘lage, forfatte, skildre’

Tyding og bruk

offisiell katalog med rettleiing om korleis legemiddel skal lagast til og brukast
Artikkelside

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

Artikkelside

kjetteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør kjettar

Tyding og bruk

  1. lære som strir mot ei offisiell religiøs truslære;
  2. i overført tyding: synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar og skaper harme og fordøming
Artikkelside

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Tyding og bruk

  1. kjenneteikn, særpreg
    Døme
    • besøket fekk ein offisiell karakter;
    • krisa er av forbigåande karakter
  2. psykisk eigenskap;
    Døme
    • ho har svak karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Døme
    • Holbergs karakterar;
    • bli kjend med karakterane i filmen
  4. mål på skuleprestasjonar
    Døme
    • gje karakter;
    • få ein god karakter
Artikkelside

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammalfransk heralt, av mellomalderlatin heraldus; opphavleg frå germansk ‘ein som rår over ein hær’

Tyding og bruk

  1. i riddartida: embetsmann ved eit hoff som mellom anna hadde som oppgåve å vere bodberar, leie turneringar, kjenne merka og genealogien til dei adelege ættene og granske skjoldmerka i turneringane;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utropar av meldingar frå styresmaktene
  3. speaker (2), til dømes ved idrettsstemne
Artikkelside

heilagdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offisiell fridag med fast innslag av gudstenestlege handlingar;
Døme
  • søndagar og andre heilagdagar
Artikkelside

akkreditering

substantiv hokjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Tyding og bruk

  1. (tildeling av) formelt løyve
    Døme
    • ingen slepp inn på arrangementet utan akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringa si
  2. offisiell godkjenning (av verksemd, institusjon eller liknande) etter fastsette kvalitetskrav
    Døme
    • oppnå akkreditering som universitet
Artikkelside
Side 1 av 3