Avansert søk

81 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; fra latin moralis ‘sedelig’

Betydning og bruk

  1. sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ eller en gruppe;
    oppfatning av rett og galt;
    Eksempel
    • kristen moral;
    • ha høy moral;
    • ha lav moral;
    • frynsete moral;
    • preke moral for noen
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkes ut av en fortelling eller hendelse
    Eksempel
    • stykkets moral er: …;
    • moralen er at unge jenter ikke må prate med fremmede menn
  3. kampånd
    Eksempel
    • soldatene viste høy moral

Faste uttrykk

  • moralens vokter
    person eller institusjon som er overdrevet opptatt av andres moral

problematisere

verb

Betydning og bruk

peke på problemer eller vanskelige spørsmål i forbindelse med noe;
framstille som problem
Eksempel
  • problematisere grunnleggende verdier i samfunnet;
  • boka problematiserer forholdet mellom politikk og moral

ormstukken

adjektiv

Betydning og bruk

  1. bitt av orm
  2. Eksempel
    • en ormstukken nøtt
  3. i overført betydning: fordervet, ødelagt
    Eksempel
    • en ormstukken moral

nervekrig

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter engelsk war of nerves

Betydning og bruk

forsøk på å bryte ned motstanderens moral ved propaganda, trusler eller lignende
Eksempel
  • de driver en nervekrig om regjeringsmakten

hor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hór

Betydning og bruk

seksuelt forhold mellom en gift person og andre enn ektemaken;
seksuelt forhold som strider mot gjeldende moral;
Eksempel
  • drive hor

morallov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sett av (uskrevne) regler for hvordan en bør oppføre seg i forhold til en gitt moral (1)

moralitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. moralsk følelse eller bevissthet;
  2. dramatisert moralpreken fra slutten av middelalderen der dyder og laster er personifisert

moralpreken

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør preken

Betydning og bruk

leksjon i moral;

moralisere

verb

Opphav

fra fransk, av latin moralis; jamfør moral

Betydning og bruk

preke moral, gi formaninger
Eksempel
  • det nytter lite å moralisere

moralens vokter

Betydning og bruk

person eller institusjon som er overdrevet opptatt av andres moral;
Se: moral

Nynorskordboka 42 oppslagsord

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; frå latin moralis ‘sedeleg’

Tyding og bruk

  1. sett av normer, verdiar og haldningar som blir hevda og praktisert av eit individ eller ei gruppe;
    oppfatning av rett og gale;
    Døme
    • kristen moral;
    • ha høg moral;
    • ha låg moral;
    • frynsete moral;
    • preike moral for nokon
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkjast ut av ei forteljing eller hending
    Døme
    • moralen i stykket er: …
  3. mot og disiplin i kamp
    Døme
    • soldatane viste ein høg moral

broten

adjektiv

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. som har fått eit brot
    Døme
    • eit brote bein
  2. i overført tyding: som er hindra (og øydelagd)
    Døme
    • brotne voner

Faste uttrykk

  • broten brøk
    brøk der teljar (1) og nemnar også er brøkar
  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper

ormstukken, ormstungen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. biten av orm (1)
  2. Døme
    • ei ormstukken frukt
  3. i overført tyding: forderva, øydelagd
    Døme
    • ein ormstukken moral

preike 2

preika

verb

Opphav

norrønt prédika; frå latin praedicare ‘rope (ut), seie fram, forkynne’

Tyding og bruk

  1. forkynne
    Døme
    • preike Guds ord
  2. formane til;
    propagandere for;
    agitere
    Døme
    • preike moral
  3. prate, snakke i det vide og det breie om noko
    Døme
    • dei preika politikk heile dagen;
    • preike hol i hovudet på nokon

utanpåklistra, utapåklistra

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • utanpåklistra smil, moral

hor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hór

Tyding og bruk

seksuelt forhold mellom gift person og andre enn ektemaken;
seksuell omgang som er i strid med gjeldande moral;
Døme
  • drive hor

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk

moralpreike

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør preike (1

Tyding og bruk

leksjon i moral;

moralisere

moralisera

verb

Opphav

frå fransk, av latin moralis; jamfør moral

Tyding og bruk

preike eller innprente moral, gje formaningar
Døme
  • det nyttar lite å moralisere

moralitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. moralsk kjensle eller medvit;
  2. dramatisert moralpreike frå slutten av mellomalderen der dygder og laster er personifiserte