Bokmålsordboka
moralitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en moralitet | moraliteten | moraliteter | moralitetene |
Opphav
gjennom tysk, eller fransk; fra latinBetydning og bruk
- moralsk følelse eller bevissthet;
- dramatisert moralpreken fra slutten av middelalderen der dyder og laster er personifisert