Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

markere

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (1

Betydning og bruk

  1. gjøre lett synlig eller kjennelig;
    vise med tegn;
    Eksempel
    • markere skiløypa med røde bånd;
    • vi må markere jubileet med en fest;
    • hunden markerte at den var på sporet
  2. i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
    Eksempel
    • hun markerte motspilleren under alle innkast
  3. være et synlig tegn for;
    stå for;
    Eksempel
    • de markerte sin protest ved å forlate møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
    • han skal alltid markere seg på møtene;
    • hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort
Artikkelside

markert

adjektiv

Opphav

av markere

Betydning og bruk

Eksempel
  • markerte ansiktstrekk;
  • en markert prisforskjell;
  • et markert standpunkt
Artikkelside

kamskjell

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av kam

Betydning og bruk

  1. i flertall: familie av muslinger med vifteformet skjell med markerte ribber;
    Pectinidae
  2. musling av familien kamskjell (1)
Artikkelside

karakterskuespiller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • han markerte seg som en stor karakterskuespiller
Artikkelside

temperert klima

Betydning og bruk

klima med skiftende vær og markerte årstider, til forskjell fra tropisk klima;
Artikkelside

øyebryn, øyenbryn

substantiv intetkjønn

Opphav

av øye- og bryn

Betydning og bruk

hårkledd rand over øyet
Eksempel
  • markerte, mørke øyebryn

Faste uttrykk

  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
Artikkelside

temperere

verb

Betydning og bruk

sette i en passende varmetilstand
Eksempel
  • temperere rødvinen
  • som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • temperert klima
    klima med skiftende vær og markerte årstider, til forskjell fra tropisk klima
  • tempererte soner
    belter med temperert klima mellom polarsirklene og vendesirklene på de to jordhalvkulene
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd eller spiss (1, som smalner mot enden
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • en spiss nese
    • som har skarpe, markerte trekk
      • et spisst ansikt
  2. Eksempel
    • et spisst svar;
    • smile spisst

Faste uttrykk

  • spiss parentes
    parentestegnet < >, vinkelparentes
  • spiss vinkel
    vinkel under 90°
Artikkelside

skarpskåren

adjektiv

Betydning og bruk

som har skarpe, markerte trekk
Eksempel
  • et skarpskårent ansikt
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

markere

markera

verb

Uttale

markeˊre

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; samanheng med merke (1

Tyding og bruk

  1. gjere klart synleg eller kjenneleg;
    vise med teikn;
    Døme
    • markere skiløypa med raude band;
    • vi må markere utgjevinga med ein fest;
    • hunden markerte at han var på sporet
  2. i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
    Døme
    • vi må markere motspelarane på hjørnesparka
  3. vere synleg teikn for;
    stå for;
    Døme
    • dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet;
    • skiltet markerer full stopp;
    • den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen

Faste uttrykk

  • markere seg
    vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
    • han skal alltid markere seg på møta;
    • ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside

markert

adjektiv

Opphav

av markere

Tyding og bruk

Døme
  • markerte andletsdrag;
  • det har vore ein markert auke i arbeidsløysa
Artikkelside

protestflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. flagg som blir heist under kappsegling som teikn på at ein protesterer mot ein konkurrent
  2. flagg som blir heist eller bore i ein demonstrasjon eller liknande for å protestere mot noko
    Døme
    • delegasjonen markerte med ei stille oppstilling med protestflagg
Artikkelside

kamskjel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: familie av muslingar med vifteforma skjel med markerte ribber;
    Pectinidae
  2. musling av familien kamskjel (1)
Artikkelside

temperert klima

Tyding og bruk

skiftande, men ikkje ekstremt klima, med markerte årstider, til skilnad frå arktisk, tropisk;
Sjå: temperert
Artikkelside

temperert

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av temperere

Faste uttrykk

  • temperert klima
    skiftande, men ikkje ekstremt klima, med markerte årstider, til skilnad frå arktisk, tropisk
  • temperert sone
    område på jorda med temperert klima
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. som har brodd, odd, spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • ein spiss nase;
    • ein spiss vinkel – ein vinkel under 90°
    • som har skarpe, markerte drag
      • eit spist andlet
  2. Døme
    • eit spist svar;
    • smile spist
Artikkelside

grovleitt

adjektiv

Tyding og bruk

som har grove, markerte andletsdrag
Artikkelside

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. samansett av store delar eller partiklar
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grove lemer;
    • grovt tømmer;
    • grov tråd, nål;
    • grovt skyts – sjå skyts;
    • grov sand;
    • grovt sandpapir;
    • grovt mjøl, salt – grovmjøl, grovsalt;
    • grovt brød – grovbrød;
    • grovt ty, stoff, netting, såld – med store masker;
    • grov røyst – djup (og sterk);
    • vere grov i målet;
    • grove andletsdrag – store og markerte;
    • grov hud – ru
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • grov vekt, måling;
    • grovt skissert, utført;
    • hogge noko grovt til;
    • i grove trekk, drag – i hovuddraga;
    • det grøvste – det viktigaste, størsteparten
  3. svær, (usømeleg) mykjen
    Døme
    • ta grov betaling;
    • ta grovt til seg;
    • ha grovt med pengar;
    • vere grov til å lyge;
    • lyge, skryte grovt;
    • tene grovt
  4. usedeleg, på kanten, dryg
    Døme
    • han er grov (i kjeften);
    • bruke grov kjeft;
    • ei grov historie;
    • grove skuldingar;
    • dette er for grovt – går for langt

Faste uttrykk

  • grov kam
    kam med (store og) glisne tenner
  • grov sjø
    store bårer
Artikkelside