Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 811 oppslagsord

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Tyding og bruk

  1. nøye seg med, ta til takke med
    Døme
    • lite seg med det ein har;
    • la seg lite med noko
  2. rette seg etter;
    Døme
    • ungane leit meg ikkje

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på

lit 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; jamfør lite (2

Tyding og bruk

det å lite på noko eller nokon;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • dei festa lit til forklaringa
  • setje si lit til
    stole på
    • han set si lit til rettsstellet

lit 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; samanheng med leite (1 og leite (2

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpa kom i siste liten

brisling

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk bretling ‘steikjefisk’, jamfør tysk braten ‘steikje’; omlaga med innverknad frå brei

Tyding og bruk

liten sildefisk med skarpe taggar langs midten av buken;
Sprattus sprattus
Døme
  • fiske etter brisling;
  • hermetisk brisling i olje

brikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. lite, flatt stykke;
    lita plate
  2. lita plate eller liten duk til underlag for fat, flasker, glas eller liknande
    Døme
    • setje ølglaset på ei brikke
  3. figur eller liknande til brettspel
  4. bit av puslespel
  5. i overført tyding: noko eller nokon som er ein liten del av noko større
    Døme
    • vere ei brikke i stormaktsspelet
  6. i elektronikk: lita skive av silisium som inneheld ein integrert krins;
    jamfør chip

Faste uttrykk

  • brikkene fell på plass
    samanhengen blir tydeleg;
    det blir ei løysing på den innfløkte situasjonen

oppsop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. noko som er sopt opp
    Døme
    • oppsop frå golvet
  2. i overført tyding: noko med liten verdi;
    gamle restar
    Døme
    • dette minner meir om eit oppsop frå arkiva enn nye songar

propp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. plugg, tapp, kork, tampong
    Døme
    • setje ein propp i holet;
    • ha proppar i øyra
  2. tjukkfallen, stuttvaksen gut
    Døme
    • ein tjukk, liten propp
  3. brukt som forsterkande førsteledd som gjer etterleddet meir intenst;
    i ord som proppfull og proppmett

ranunkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ranunculus ‘liten frosk, rumpetroll’

Tyding og bruk

plyt, plytt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (liten) gut
  2. ungt hanndyr