Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

lim

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lím ‘bindemiddel, kalk’; frå latin ‘slam’

Tyding og bruk

kleimete stoff som klistrar eller bind saman stykke av papir, tre, metall og anna

lime 3

lima

verb

Opphav

norrønt líma; av lim

Tyding og bruk

  1. feste eller binde saman med lim;
    klistre
    Døme
    • lime att konvolutten;
    • lime noko i hop
  2. i IT: setje inn noko som ein har kopiert eller klipt ut
    Døme
    • lime inn eit bilete i dokumentet

protokoll

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk proto- og kolla ‘lim’

Tyding og bruk

  1. bok eller dokument med referat, liste over resultat eller liknande
    Døme
    • føre inn i protokollen
  2. dokument som gjer greie for resultat av (diplomatiske) drøftingar
  3. formalitetar og seremoniell i diplomatisk samkvem, etikette;
    formelverk i diplomatisk dokument
    Døme
    • følgje protokollen

pensel

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av peniculus ‘kost’

Tyding og bruk

liten kost (1, 1) til å stryke måling, beis, lim eller liknande på underlag med
Døme
  • ein tjukk pensel til å måle husveggen med;
  • måle bilete med oljemåling og pensel

Faste uttrykk

  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag

polyuretan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

polymer (1 som ein nyttar i skumplast, gummi, kunstfibrar, lakk og lim

klyse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør engelsk cluster ‘klase’ og latin gluten ‘lim’; samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. klatt av seig og tjukk væske
    Døme
    • spytte ei stor og ekkel klyse
  2. Døme
    • få ei klyse av tang i garnet
  3. ekkel, hoven person
    Døme
    • vere ei ufordrageleg klyse

klistremerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke (1, 1) med lim på baksida slik at det kan klistrast fast
Døme
  • samle på klistremerke

klistrelapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lapp med lim på baksida slik at han kan klistrast fast til noko;
Døme
  • setje ein klistrelapp på postkassa

klistre

klistra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. feste med klister eller lim;
    feste seg, kleime seg
    Døme
    • klistre opp ein plakat;
    • klistre frimerke;
    • dei våte kleda klistra seg til kroppen
  2. i overført tyding: vere sterkt oppteken av noko eller fysisk nært knytt til noko
    Døme
    • klistre seg inntil fjellveggen;
    • folk sat klistra til fjernsynet;
    • blikket deira var klistra mot vindauget

limband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band av til dømes cellofan eller tekstil med lim på;