Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

lade 2, la 2

verb

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Betydning og bruk

  1. fylle med ammunisjon
    Eksempel
    • lade et skytevåpen;
    • han lader børsa
  2. fylle med elektrisk energi
    Eksempel
    • lade et bilbatteri;
    • mobilen er ladet
  3. i overført betydning: fylle med en bestemt følelse, stemning, betydning eller lignende
    Eksempel
    • det tomme huset var ladet med uhygge
    • brukt som adjektiv
      • et negativt ladet ord
  4. foreldet: laste (1, 1)
    Eksempel
    • lade et skip

Faste uttrykk

  • lade opp
    • fylle med elektrisk energi
      • lade opp telefonen
    • forberede seg og samle krefter;
      finne ny energi (3)
      • de ladet opp til landskampen
  • lade ut
    tømme eller bli tømt for elektrisk energi
    • batteriet er ladet ut

lade 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Betydning og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og lignende i;

Faste uttrykk

  • samle i lader
    eie unødvendig mye;
    kare til seg

opplading, oppladning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lade opp
    Eksempel
    • elektrisk opplading
  2. i overført betydning: det å hente nye krefter
    Eksempel
    • den militære oppladingen før krigsutbruddet;
    • spillerne tok oppladingen før kampen alvorlig

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem

mobil 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør mobil (2

Betydning og bruk

  1. kortform av mobiltelefon
    Eksempel
    • jeg har glemt å lade mobilen
  2. bevegelig skulptur, gjerne i flere deler

last 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt lest; beslektet med lade (2 og lass

Betydning og bruk

  1. gods som fraktes med et transportmiddel
    Eksempel
    • farlig last;
    • traileren hadde en last på ti tonn;
    • skjule seg i lasten
  2. Eksempel
    • høvlet last

Faste uttrykk

  • legge noen noe til last
    klandre eller laste noen for noe
    • han hadde ikke gjort noe galt som de kunne legge ham til last
  • ligge noen til last
    være til byrde for noen
    • jeg vil helst ikke ligge familien til last
  • seile med lik i lasten
    plages eller hemmes av gamle feil, tradisjoner, fordommer eller lignende

lass

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlass; beslektet med lade (2

Betydning og bruk

  1. masse eller mengde som et kjøretøy er lastet eller kan lastes med
    Eksempel
    • to lass ved;
    • ha tungt lass
  2. stor mengde
    Eksempel
    • kjøpe et lass med matvarer

Faste uttrykk

  • bli kjørt av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
    • de ble kjørt av lasset alt tidlig i andre omgang
  • dette av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset alene
  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med på å jobbe for

munnladning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lade et våpen gjennom munningen;
    motsatt bakladning
  2. ladning som blir ført inn i et skytevåpen fra munningen
  3. skytevåpen med munnladning (2)

verb

Opphav

norrønt hlǿða; beslektet med lade (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de lødde opp steinene

løe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hlǫðu, av hlaða; samme opprinnelse som lade (1

Betydning og bruk

  1. bygning til å oppbevare høy, korn og lignende i;
  2. driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og eventuelt andre husdyrrom er samlet under ett tak;

Nynorskordboka 34 oppslagsord

lade 2, la 2

lada

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Tyding og bruk

  1. fylle med ammunisjon
    Døme
    • lade kanonar;
    • børsa er ladd
  2. fylle med elektrisk energi
    Døme
    • lade mobilen;
    • ho har ladd batteriet
  3. i overført tyding: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding eller liknande
    Døme
    • det tomme huset var ladd med uhyggje
    • brukt som adjektiv
      • eit negativt ladd ord
  4. leggje i lad (1) (og leggje i løa)
    Døme
    • lade ved;
    • dei ladde kornet
  5. forelda: laste (1, 1)
    Døme
    • lade eit skip

Faste uttrykk

  • lade opp
    • fylle med elektrisk energi
      • lade opp bilen
    • førebu seg og samle krefter;
      finne ny energi (3)
      • dei ladde opp til landskampen
  • lade ut
    tømme eller bli tømt for elektrisitet
    • batteriet er ladd ut

lade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Tyding og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og liknande i;

Faste uttrykk

  • samle i ladar
    eige unødvendig mykje;
    kare til seg

opplading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å lade opp
    Døme
    • opplading av batteriet
  2. i overført tyding: det å hente nye krefter
    Døme
    • ta oppladinga føre kampen alvorleg;
    • den militære oppladinga før krigsutbrotet

lotøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lo (4

Tyding og bruk

utstyr til å lade skytevåpen med;

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

last 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt lest; samanheng med lade (2 og lass

Tyding og bruk

  1. gods til frakt med eit transportmiddel
    Døme
    • tung last;
    • farleg last;
    • skjule seg i lasta
  2. Døme
    • høvla last

Faste uttrykk

  • leggje nokon noko til last
    klandre eller laste nokon for noko
    • han hadde ikkje gjort noko gale som dei kunne leggje han til last
  • liggje nokon til last
    vere til byrd for nokon
    • eg vil helst ikkje liggje familien til last
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande

lass

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlass; samanheng med lade (2

Tyding og bruk

  1. masse eller mengd som eit køyretøy er lasta eller kan lastast med
    Døme
    • eit lass med ved;
    • ha fullt lass
  2. stor mengd
    Døme
    • dei åt eit heilt lass pannekaker

Faste uttrykk

  • bli køyrd av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
    • klubben vart tidleg køyrd av lasset i kampen om seriegullet
  • dette av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med på å jobbe for
  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt

munnlading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lade (2, 1) eit våpen gjennom munninga

løe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlǫðu, av hlaða; same opphav som lade (1

Tyding og bruk

  1. hus til å lagre høy, korn og liknande i;
    Døme
    • dei fekk berga alt høyet inn i løa
  2. lagerrom for høy i driftsbygning;
  3. driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og eventuelt andre husdyrrom er samla under eitt tak;

, løde

løda

verb

Opphav

norrønt hlǿða; samanheng med lade (2

Tyding og bruk

leggje i lad (1);
stable
Døme
  • dei lødde opp ved