Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

lad

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlað; jamfør lade (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lad med bjørkeved
  2. lav mur eller lavt steinlag
  3. en type hodeplagg til brudebunad;
    til forskjell fra brudekrone
Artikkelside

lade 2, la 2

verb

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Betydning og bruk

  1. fylle med ammunisjon
    Eksempel
    • lade et skytevåpen;
    • han lader børsa
  2. fylle med elektrisk energi
    Eksempel
    • lade et bilbatteri;
    • mobilen er ladet
  3. i overført betydning: fylle med en bestemt følelse, stemning, betydning eller lignende
    Eksempel
    • det tomme huset var ladet med uhygge
    • brukt som adjektiv
      • et negativt ladet ord
  4. foreldet: laste (1, 1)
    Eksempel
    • lade et skip

Faste uttrykk

  • lade opp
    • fylle med elektrisk energi
      • lade opp telefonen
    • forberede seg og samle krefter;
      finne ny energi (3)
      • de ladet opp til landskampen
  • lade ut
    tømme eller bli tømt for elektrisk energi
    • batteriet er ladet ut
Artikkelside

los 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk lots(man) og middelengelsk lodesman ‘veiviser’, fra gammelengelsk lad ‘vei’; jamfør lei (2

Betydning og bruk

person som rettleder skip i havneområder eller ukjente farvann
Eksempel
  • få los om bord
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

lad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlað; jamfør lade (2

Tyding og bruk

  1. oppbygd mengd av noko;
    Døme
    • eit stort lad med ved;
    • leggje tørrfisk i lad
  2. låg mur eller lågt steinlag, til dømes på sida av ein eldstad
  3. slags hovudplagg til brurebunad;
    til skilnad frå brurekrone
Artikkelside

lade 2, la 2

lada

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hlaða ‘stable, laste’

Tyding og bruk

  1. fylle med ammunisjon
    Døme
    • lade kanonar;
    • børsa er ladd
  2. fylle med elektrisk energi
    Døme
    • lade mobilen;
    • ho har ladd batteriet
  3. i overført tyding: fylle med ei viss kjensle, stemning, tyding eller liknande
    Døme
    • det tomme huset var ladd med uhyggje
    • brukt som adjektiv
      • eit negativt ladd ord
  4. leggje i lad (1) (og leggje i løa)
    Døme
    • lade ved;
    • dei ladde kornet
  5. forelda: laste (1, 1)
    Døme
    • lade eit skip

Faste uttrykk

  • lade opp
    • fylle med elektrisk energi
      • lade opp bilen
    • førebu seg og samle krefter;
      finne ny energi (3)
      • dei ladde opp til landskampen
  • lade ut
    tømme eller bli tømt for elektrisitet
    • batteriet er ladd ut
Artikkelside

los 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk lots(man) og mellomengelsk lodesman ‘vegvisar’, frå gammalengelsk lad ‘veg’; jamfør lei (1

Tyding og bruk

person som rettleier skip i hamneområde eller ukjende farvatn
Døme
  • få los om bord
Artikkelside

høystål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tettpakka lad av høy;
  2. rom for høy (i låve);
Artikkelside

kagg 2

substantiv hankjønn

kagge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tilnamn kaggi

Tyding og bruk

  1. liten dunk, stamp (1, 1);
    lita tønne (til drikkevarer)
  2. lita tomtønne brukt til å halde ei not flytande
  3. kort, lett båt som er spiss i begge endane
  5. i overført tyding: dyr eller menneske med tjukk og stutt kropp
Artikkelside

lø, løde

løda

verb

Opphav

norrønt hlǿða; samanheng med lade (2

Tyding og bruk

leggje i lad (1);
stable
Døme
  • dei lødde opp ved
Artikkelside

kuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kúfr

Tyding og bruk

Artikkelside

stål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stál; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. tett samanpakka lag;
    Døme
    • høystål
    • rom til høy eller korn
      • stålet var tomt
  2. Døme
    • sildestål
Artikkelside

stade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staði; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

samanpakka masse;
Døme
  • ein stade høy
Artikkelside

skakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med skjekel

Tyding og bruk

bratt leivning av eit lad eller ein stakk
Artikkelside