Nynorskordboka
skjekel
substantiv hankjønn
skjekle 1
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein skjekel | skjekelen | skjeklar | skjeklane |
| hokjønn | ei skjekle | skjekla | skjekler | skjeklene |
Opphav
norrønt skekill; samanheng med skage (2Tyding og bruk
hjørne, snipp, utkant, særleg ein naturleg hudsnipp