Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kvinnfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kvennfolk

Betydning og bruk

kvinne, kvinnemenneske
Eksempel
  • mannfolk og kvinnfolk;
  • kvinnfolkene styrte og stelte ute på kjøkkenet;
  • kapre et kvinnfolk på byen;
  • ha drag på kvinnfolka;
  • ha seg kvinnfolk

lurve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. fillete eller utslitt klesplagg;
  2. brukt nedsettende: sjuskete kvinnfolk

mannfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mannfolk ‘folk, menneske’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et voksent mannfolk;
  • et ekte mannfolk;
  • mannfolk har ikke greie på slikt;
  • mannfolkene er ute

kvinnfolkarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid som er eller har vært typisk for kvinnfolk;

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

grepa

adjektiv

Opphav

norrønt gripr ‘verdifull ting’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en grepa kar;
  • et grepa kvinnfolk
  • brukt som adverb
    • det var grepa gjort

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stolt av, over noe(n)
  2. Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt ganger, skute