Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

kritiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør kritikk

Betydning og bruk

  1. person som kritiserer
    Eksempel
    • en frittalende kritiker av utenrikspolitikken
  2. person som skriver omtaler av bøker, filmer og lignende;
Artikkelside

opponent ex officio

Betydning og bruk

person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2);
Artikkelside

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. person som kommer med innvendinger;
    motstander (i diskusjon)
  2. person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
    Eksempel
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer fra tilhørerplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
    jamfør opponere (2)
Artikkelside

melder

substantiv hankjønn

Opphav

av melde (2

Betydning og bruk

  1. person som melder fra om noe;
    jamfør værmelder
  2. person som melder (2 i kortspill
Artikkelside

kunstkritiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som vurderer og skriver omtaler av ulike typer typer kunst (3);
jamfør kritiker (2)
Eksempel
  • kunstkritikeren var svært begeistret for utstillingen
Artikkelside

kritikerros

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kritikus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘kritikar’

Betydning og bruk

smålig kritiker
Artikkelside

artikulert

adjektiv

Uttale

artikuleˊrt

Opphav

av artikulere

Betydning og bruk

som gir tydelig uttrykk for sine meninger;
Eksempel
  • en artikulert og intelligent kritiker av samtiden
Artikkelside

surmaget, surmaga, surmava, surmavet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har for mye magesyre
  2. Eksempel
    • en surmaget kritiker
Artikkelside

dommer

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómari; av dom (1

Betydning og bruk

  1. person som dømmer i rettssaker eller tvister
    Eksempel
    • dommerne i lagmannsretten
  2. person som dømmer i konkurranser, leker eller lignende
    Eksempel
    • dommeren blåste av kampen
  3. person som sier sin mening om noe;
    kritiker
    Eksempel
    • gjøre seg til dommer over noen
  4. om bibelske forhold: israelittisk stammehøvding
    Eksempel
    • Gideon var en dommer
Artikkelside
Side 1 av 2