Bokmålsordboka
kritikus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kritikus | kritikusen | kritikuser | kritikusene |
Opphav
fra latin ‘kritikar’Betydning og bruk
smålig kritiker
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kritikus | kritikusen | kritikuser | kritikusene |