Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

konsentrering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • konsentrering av makt
  2. Eksempel
    • foreta en konsentrering av metaller i vannet

konsentrasjonsvanske

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanske med å kunne konsentrere seg

konsentrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og fransk; jamfør konsentrere

Betydning og bruk

  1. samling av oppmerksomhet om noe
    Eksempel
    • mange elever mangler evnen til konsentrasjon;
    • konsentrasjon er viktig foran en konkurranse
  2. fortetting, samling
    Eksempel
    • en konsentrasjon av makt i hovedstaden
  3. i kjemi: mengde av oppløst stoff i en løsning (2
    Eksempel
    • høy konsentrasjon av svoveldioksid i lufta

kondensere

verb

Opphav

av latin condensare ‘trenge sammen’

Betydning og bruk

  1. (få til å) gå over fra gass eller damp til flytende eller fast form;
    fortette
  2. om flytende matvare: dampe inn;
    konsentrere
    • brukt som adjektiv
      • kondensert melk

direktiv antenne

Betydning og bruk

antenne som blir brukt til å konsentrere utsendte signaler i en viss retning eller til å ta imot svake signaler

holde tunga rett i munnen

Betydning og bruk

konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig;
Se: tunge

ta seg sammen

Betydning og bruk

stramme seg opp, konsentrere seg;
Se: sammen

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tungefor eksempel av storfe;
    • bite seg i tungauttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduetlite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tungesterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge(norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  2. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pensbevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som sladrer og lyver på en
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak

spesialisere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

refleksivt: utdanne seg innenfor, konsentrere seg om et bestemt, avgrenset område
Eksempel
  • spesialisere seg i indremedisin;
  • firmaet har spesialisert seg på fotoutstyr

sentrere

verb

Opphav

fra fransk av centre ‘sentrum’

Betydning og bruk

  1. bringe aksen i et legeme til å falle sammen med en bestemt linje
    Eksempel
    • sentrere et bor
  2. Eksempel
    • debatten har vært sentrert om tekniske spørsmål;
    • utbyggingen må sentreres på grunn av kloakkspørsmålet

Nynorskordboka 20 oppslagsord

konsentrat

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør konsentrere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit konsentrat av boka
  2. i kjemi: produkt som ein får når ein konsentrerer eit stoff

konsentrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; jamfør konsentrere

Tyding og bruk

  1. samling av merksemd om noko
    Døme
    • arbeidet krev full konsentrasjon
  2. fortetting, samling
    Døme
    • ein konsentrasjon av eigarskap i media
  3. i kjemi: mengd av løyst stoff i ei løysning

kondensere

kondensera

verb

Opphav

av latin condensare ‘trengje saman’

Tyding og bruk

  1. (få til å) gå over frå gass eller damp til flytande eller fast form;
    fortette
  2. om flytande matvare: dampe inn;
    konsentrere
    • brukt som adjektiv
      • kondensert mjølk

halde tunga beint i munnen

Tyding og bruk

konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg;
Sjå: tunge

direktiv antenne

Tyding og bruk

antenne brukt til å konsentrere utsende signal i ei viss retning el. ta imot fjerne og veike signal

forskingstermin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidsrom da vitskapleg tilsette ved universitet og høgskular har fri frå andre oppgåver for å konsentrere seg om forsking

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tungatil dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tungetil dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …)folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tungenordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pensrørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
  • tale i tunger
    under ekstase tale språk ein ikkje har lært
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjera ei sak

sentrere

sentrera

verb

Opphav

frå fransk av centre ‘sentrum’

Tyding og bruk

  1. føre eller halde (noko) i, over eit midtpunkt, ei midtlinje og liknande
    Døme
    • sentrere ein bor
  2. Døme
    • sentrere innsatsen på eitt felt

fortette

fortetta

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og tett

Tyding og bruk

  1. trengje saman, gjere tettare;
    Døme
    • planen er å fortette området;
    • eit strøk kan lett fortette seg
    • brukt som adjektiv
      • ei fortetta skildring;
      • den fortetta bydelen
  2. gjere gass til flytande eller fast form;
    Døme
    • gassen blir fortetta til væske

fiksere

fiksera

verb

Opphav

frå latin ‘feste’

Tyding og bruk

  1. gje fast og varig form som ikkje endrar seg over tid eller ved ytre påverknad
    Døme
    • pudderet fikserer foundationen;
    • fiksere celleprøva
  2. behandle fotografisk film kjemisk slik at han toler lys
  3. bruke fiksativ på overflata til eit måleri eller liknande;
    feste med fiksativ
  4. slå fast;
    Døme
    • fiksere prisen på noko;
    • fiksere soltidene
  5. konsentrere (sterkt om);
    låse fast;
    Døme
    • fiksere merksemda på saka;
    • han er så fiksert på nett denne detaljen;
    • fiksere minnet