Nynorskordboka
sentrere
sentrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sentreraå sentrere | sentrerer | sentrerte | har sentrert | sentrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sentrert + substantiv | sentrert + substantiv | den/det sentrerte + substantiv | sentrerte + substantiv | sentrerande |
Opphav
frå fransk, av centre ‘sentrum’Tyding og bruk
- føre eller halde noko i eller over eit midtpunkt, ei midtlinje eller liknande
Døme
- sentrere eit bor
- samle, konsentrere (1)
Døme
- sentrere innsatsen på eitt felt