Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

konfrontasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør konfrontere

Tyding og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
open konflikt
Døme
  • den militære konfrontasjonen mellom dei to landa;
  • demonstrasjonen enda med konfrontasjonar med politiet;
  • ein nærgåande konfrontasjon med oss sjølve

oppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere opp (ein rekneskap og liknande);
    utbetaling av løn eller godtgjersle
    Døme
    • be om oppgjer
  2. avslutta rekneskap
    Døme
    • leggje fram eit revidert oppgjer
  3. det å gjere opp ein strid;
    konfrontasjon mellom to partar på grunn av ein konflikt
    Døme
    • oppgjeret med landssvikarane;
    • halde oppgjer med nokon;
    • dei hadde eit oppgjer
  4. det å forhandle om løn
    Døme
    • oppgjeret i privat sektor

gå ei kule varmt

Tyding og bruk

bli ein oppheta situasjon;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur;
Sjå: kule
Døme
  • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheta situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt

krigserklæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. erklæring frå ein stat til ein annan om at det er krig mellom dei
  2. i overført tyding: utsegn eller handling som utløyser ein konfrontasjon eller konflikt
    Døme
    • dei tilsette oppfatta utspelet som ei krigserklæring frå arbeidsgivarane

konfrontering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å konfrontere eller bli konfrontert;
Døme
  • konfrontering av asosial åtferd

krigssti, krigsstig

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk war path

Faste uttrykk

  • vere på krigsstien
    • særleg om nordamerikanske urfolk i eldre tider: vere eller dra ut i krig
    • kjempe eller agitere sterkt for eller mot noko;
      søkje konfrontasjon
      • opposisjonen er på krigsstien

vere på krigsstien

Tyding og bruk

Sjå: krigssti
  1. særleg om nordamerikanske urfolk i eldre tider: vere eller dra ut i krig
  2. kjempe eller agitere sterkt for eller mot noko;
    søkje konfrontasjon
    Døme
    • opposisjonen er på krigsstien