Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

konfiskere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin av con- og fiscus ‘ta inn i keiserens kasse’; jamfør kon-

Betydning og bruk

inndra til fordel for staten;

beslaglegge

Eksempel

staten konfiskerte eiendommen

konfiskasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

det å konfiskere;

Eksempel

konfiskasjon av privat eiendom

inndra

verb

Betydning og bruk

konfiskere, beslaglegge (1)
Eksempel
- alt tyvegodset ble inndratt;
- få førerkortet inndratt
kalle inn og erklære ugyldig
Eksempel
- de gamle pengesedlene skal inndras;
- inndra en bevilling

konfiskering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å konfiskere;

inndragning (1)

Eksempel

konfiskering av religiøse bøker

beslaglegge

verb

Betydning og bruk

inndra, konfiskere
Eksempel
- beslaglegge et stort parti narkotika;
- få beslaglagt førerkortet
gjøre krav på, gjøre eksklusivt tilgjengelig for seg selv;
okkupere (2)
Eksempel
- beslaglegge tida til noen;
- beslaglegge store arealer

Nynorskordboka 5 oppslagsord

konfiskere

konfiskera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin av con- og fiscus ‘ta inn i keisaren si kasse’; jamfør kon-

Tyding og bruk

dra inn til fordel for staten;

beslagleggje

Døme

konfiskere smuglarvarer

kverrsetje, kverrsette

kverrsetja, kverrsetta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

setje, halde fast
ta med lov (1, 1), ta hefte i, dra inn;
beslagleggje, konfiskere

konfiskasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør konfiskere

Tyding og bruk

det å konfiskere;

Døme

konfiskasjon og makulering av bøkene

konfiskering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å konfiskere;

Døme

konfiskering av eigedomar

inndra, inndrage

inndraga

verb

Tyding og bruk

konfiskere, beslagleggje (1)
Døme
- politiet ville inndra førarkortet
kalle inn og kjenne ugyldig
Døme
- inndra løyvet