Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

kone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kona

Betydning og bruk

  1. kvinnelig ektefelle;
    gift kvinne
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • mann og kone;
    • kona på gården
  2. eldre kvinne
    Eksempel
    • en gammel kone

nødig

adverb

Opphav

norrønt nauðigr ‘nødtvungen, ufri’; i betydingen ‘ivrig’ fra tysk

Betydning og bruk

  1. helst ikke;
    ugjerne, motstrebende
    Eksempel
    • jeg vil nødig bli uvenner med dem;
    • han gjør det nødig
  2. brukt som adjektiv: ivrig, begjærlig (etter noe)
    Eksempel
    • han var så nødig om å få seg en kone

markise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

markiˋse

Opphav

fra fransk; jamfør marki

Betydning og bruk

kone eller datter til en marki

iglekone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kone som satte igler på folk;

nåværende

adjektiv

Betydning og bruk

som finner sted eller som er nå;
som en har for øyeblikket
Eksempel
  • hans nåværende kone;
  • nåværende rektor;
  • på det nåværende tidspunkt

måtte

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Betydning og bruk

  1. ha tillatelse, anledning eller grunn til;
    kunne, få
    Eksempel
    • om jeg så må si det;
    • må jeg få presentere deg for min kone?
  2. være nødt til eller pliktig til;
    skulle
    Eksempel
    • jeg ville ikke, men jeg måtte;
    • jeg beklager å måtte si det;
    • det må gjøres;
    • det måtte til;
    • jeg må gå nå;
    • huset må bygges om;
    • det må være slik
  3. være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
    Eksempel
    • det må kunne forandres;
    • du må ha drømt det;
    • ingen slipper inn, hvem det så måtte være;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde (1)
    Eksempel
    • du må se deg for!
    • du må ikke glemme det;
    • du må aldri gjøre det mer
  5. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • måtte du aldri angre!
    • måtte det bare gå godt!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må vite
    kan en tenke, kan du vel skjønne, ser du, selvsagt
    • jeg ble trett, må vite

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

kårkone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kone som har kår (2)

komtesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk , av comte ‘greve’

Betydning og bruk

  1. (tittel for) kone til greve
  2. (tittel for) ugift datter av greve

konebunad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: bunad (med eller uten hodepynt) for gift kvinne;
jamfør kone (1)