Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kollekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin collecta, fra latin, av colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kolleksjon

Betydning og bruk

  1. (beløp som er kommet inn ved) pengeinnsamling under gudstjeneste eller oppbyggelsesmøte;
    Eksempel
    • ta opp kollekt;
    • telle opp kollekten
  2. bønn som presten i høymessen ber fra alteret før første skriftlesning
Artikkelside

offer

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Betydning og bruk

  1. gave til en guddom
    Eksempel
    • bære fram et offer for Herren
  2. frivillig pengegave fra kirkefolket til et visst formål;
    jamfør kollekt (1)
    Eksempel
    • gi et offer til menighetsarbeidet
  3. uegennyttig handling
    Eksempel
    • fedrelandet krever dette offeret av oss;
    • det var ikke noe stort offer å slutte å røyke
  4. person som må bøte eller lide, ofte for andres handlinger;
    Eksempel
    • bli offer for mord;
    • krigens ofre;
    • han bli et offer for intriger
Artikkelside

kollektor

substantiv hankjønn

Uttale

kålekˊtor, i flertall kålekˊtorer; kålektoˊrer

Opphav

gjennom engelsk, fra latin; jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. en av de tre elektrodene på en transistor (1)
  2. sonde eller spiss til å måle elektrisitet i atmosfæren med
  3. mekanisk komponent i en roterende elektrisk maskin;
Artikkelside

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samlet (sammen)'; jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder for en hel gruppe;
    Eksempel
    • kollektivt ansvar;
    • kollektive transportmidler;
    • fagforeningen har kollektiv forsikring
  2. i grammatikk: som har entallsform, men flertallsbetydning
    Eksempel
    • kollektive substantiver som ‘folk’
Artikkelside

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver
Artikkelside

kollektbønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bønn som presten i høymessen ber fra alteret før første skriftlesning;
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kollekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin collecta, frå latin, av colligere ‘samle’; same opphav som kolleksjon

Tyding og bruk

  1. (sum som kjem inn ved) pengeinnsamling som del av gudsteneste eller på oppbyggingsmøte;
    Døme
    • samle inn kollekt;
    • telje opp kollekten
  2. fast ordlagd bøn som presten i høgmessa ber ved altaret føre første skriftlesinga
    Døme
    • kollekten tek til med orda ‘lat oss alle be’
Artikkelside

offer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Tyding og bruk

  1. gåve til ein guddom
    Døme
    • bere fram eit offer for Herren
  2. frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål;
    jamfør kollekt (1)
    Døme
    • offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
  3. sjølvgløymande handling
    Døme
    • fedrelandet krev dette offeret av oss;
    • det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
  4. person som må bøte eller lide, ofte for handlingane til andre;
    Døme
    • han vart offer for eit mord;
    • ho var offer for intrigar på jobben;
    • læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa
Artikkelside

kollektor

substantiv hankjønn

Uttale

kålekˊtor, i fleirtal kålekˊtorar; kålektoˊrar

Opphav

gjennom engelsk, frå latin; jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. ein av dei tre elektrodane på ein transistor (1)
  2. sonde eller spiss til å måle elektrisk potensial i atmosfæren med
  3. mekanisk komponent i ein roterande elektrisk maskin;
Artikkelside

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samla (saman)'; jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld ei heil gruppe;
    Døme
    • kollektivt ansvar;
    • kollektiv oppgåveløysing;
    • kollektivt transporttilbod;
    • kollektiv trygging av landet i ei forsvarspakt
  2. i grammatikk: som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • kollektive substantiv som ‘folk’
Artikkelside

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside

kollektbøn, kollektbønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast ordlagd bøn som presten i høgmessa ber ved altaret føre første skriftlesinga;
Artikkelside