Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

knuse

verb

Opphav

jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘denge’

Betydning og bruk

  1. slå eller klemme fast masse i stykker
    Eksempel
    • knuse et glass;
    • knuse stein til singel
  2. ødelegge, slå ned;
    jamfør knusende
    Eksempel
    • knuse et opprør;
    • være knust av sorg
  3. bli knust
    Eksempel
    • det spruter stein på frontruta og vinduet knuser

smulder

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smuldrede, knuste smådeler

grus

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med grut og gryn

Betydning og bruk

masse av småstein eller knuste korn (4) fra større steiner (med en kornstørrelse mellom 2 og 60 mm);
naturlig blanding av sand og småstein
Eksempel
  • legge grus på veien;
  • strø grus på isen

Faste uttrykk

  • i grus
    i en tilstand av ødeleggelse;
    i ruiner
    • byens sentrum ble lagt i grus;
    • sykehus og skoler er bombet i grus;
    • turistnæringen er lagt i grus;
    • en tilværelse som har falt i grus

gå berserkergang

Betydning og bruk

gripes av et vilt raseri (særlig under kamp);
Eksempel
  • han gikk berserkergang og knuste hele innboet

berserkergang, berserkgang, berserksgang

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gå berserkergang
    gripes av et vilt raseri (særlig under kamp)
    • han gikk berserkergang og knuste hele innboet

pesto

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk av pestare ‘støte, knuse’

Betydning og bruk

saus av knuste urter (ofte basilikum), pinjekjerner, hvitløk, parmesanost og olivenolje

stappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stappe (2

Betydning og bruk

rett av for eksempel knuste poteter eller grønnsaker tilsatt melk og krydder
Eksempel
  • potetstappe, kålrabistappe

bjørnetjeneste

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk etter en fabel av La Fontaine om bjørnen som skulle jage bort en flue fra sin herres nese, men som i stedet knuste hodet hans

Betydning og bruk

velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade

beinmel, beinmjøl, benmel, benmjøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mel (2, 2) av knuste bein (1, 1), særlig brukt til gjødsel og dyrefôr

Nynorskordboka 10 oppslagsord

knuse

knusa

verb

Opphav

jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘dengje’

Tyding og bruk

  1. slå eller klemme fast masse til mindre delar
    Døme
    • bli knust under noko;
    • knuse eit glas
  2. øydeleggje, slå ned;
    jamfør knusande
    Døme
    • knuse eit opprør;
    • vere knust av sorg;
    • eg skal knuse deg!
  3. bli knust
    Døme
    • han kasta stein på vindauget, så glaset knuste

knysje

knysja

verb

Opphav

samanheng med knuse

Tyding og bruk

krase, knuse, smuldre

grus 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med grut og gryn

Tyding og bruk

masse av småstein eller knuste korn (4) frå større steinar (med kornstorleik mellom 2 og 60 mm);
naturleg blanding av sand og småstein
Døme
  • leggje grus på vegen;
  • fotballkampen går på grus

Faste uttrykk

  • i grus
    i ein tilstand av øydelegging;
    i ruinar
    • mange hus vart lagt i grus;
    • heile kyrkja fall i grus;
    • livet deira er lagt i grus

bjørneteneste, bjørnetenest

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk etter ein fabel av La Fontaine om bjørnen som skulle jage ei fluge frå nasen til herren sin, men som i staden knuste hovudet hans

Tyding og bruk

velmeint, men keiveleg hjelp som meir blir til skade enn til gagn
Døme
  • gjere nokon ei bjørneteneste

bulgur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

matvare av kveitekjernar som er dampkokte, tørka og knuste
Døme
  • salat med bulgur;
  • servere ris eller bulgur til middagen

pesto

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk av pestare ‘støyte, knuse’

Tyding og bruk

saus av knuste urter (ofte basilikum), pinjekjernar, kvitlauk, parmesanost og olivenolje

stappe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av stappe (2

Tyding og bruk

matrett av til dømes knuste poteter eller grønsaker tilsett mjølk og krydder;
Døme
  • kålrabistappe;
  • potetstappe

smulder

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppsmuldra, knuste smådelar

potteskar, potteskard

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oftast i fleirtal: knuste bitar, skar (2 av potte

beinmjøl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mjøl (2) av knuste bein (1, 1), særleg brukt til gjødsel og krøterfôr