Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

knuse

verb

Opphav

jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘denge’

Betydning og bruk

  1. slå eller klemme fast masse i stykker
    Eksempel
    • knuse et glass;
    • knuse stein til singel
  2. ødelegge, slå ned;
    jamfør knusende
    Eksempel
    • knuse et opprør;
    • være knust av sorg
  3. bli knust
    Eksempel
    • det spruter stein på frontruta og vinduet knuser

brikettere

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • kullet blir knust og brikettert

singel 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra nederlandsk; beslektet med single (3

Betydning og bruk

(knust) småstein som brukes for eksempel i hageganger og på gårdsplasser

olivinsand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knust olivin

mos

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med mat

Betydning og bruk

(kokt) knust og ofte spedd masse av en matvare, særlig av frukt og grønnsaker;
jamfør stappe (1

glassplint, glass-splint

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

splint (1, 1) av knust glass
Eksempel
  • få en glassplint i øyet

meske

verb

Opphav

av lavtysk meschen

Betydning og bruk

røre knust malt ut i varmt vann under ølbrygging for å omdanne stivelsen i maltet til sukker som så kan gjære

Faste uttrykk

  • meske seg
    godgjøre seg;
    fråtse
    • meske seg med kaker og søtsaker

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kalv

Betydning og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping og lignende
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Eksempel
    • han er blitt en ordentlig kult;
    • ørreten var en fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult

gå i kras

Betydning og bruk

bli knust;
Se: kras

kras

substantiv intetkjønn

Opphav

av krase

Betydning og bruk

krasende lyd, krasing
Eksempel
  • hjulenes kras i grusen

Faste uttrykk

  • gå i kras
    bli knust