Bokmålsordboka
brikett
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en brikett | briketten | briketter | brikettene |
Opphav
av fransk brique ‘murstein’, opprinnelig germansk; samme opprinnelse som brikkeBetydning og bruk
masse av sammenpresset materiale (som er opphakket eller findelt og tilsatt bindemiddel på forhånd)