Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 241 oppslagsord

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

kjenne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjennetegn’

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    la forstå hvem en er
  • gi til kjenne
    la andre forstå;
    la andre få vite
    • hun gav til kjenne at hun var uenig i avgjørelsen;
    • de var forsiktige med å gi til kjenne sine tanker og meninger

i god tro

Betydning og bruk

(handle, gjøre noe) uten å kjenne til situasjonen virkelig er;
Se: tro

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    • om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    • om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

brumming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brumme (1)
    Eksempel
    • en lav brumming fra motorbåten
  2. det å brumme (2)
    Eksempel
    • han gav til kjenne meningen sin med irritert brumming

brydd

adjektiv

Opphav

av bry (2

Betydning og bruk

forlegen, pinlig berørt
Eksempel
  • kjenne seg brydd;
  • det er ingenting å være brydd over
  • brukt som adverb:
    • hun smilte brydd

brenne 1

verb

Opphav

norrønt brenna

Betydning og bruk

  1. være i brann;
    stå i flammer;
    Eksempel
    • låven brenner;
    • det brenner hos naboen;
    • adventslysene brant i staken;
    • det vil ikke brenne i ovnen
  2. lyse som ild;
    skinne kraftig
    Eksempel
    • sola brant på himmelen
  3. være eller kjennes het
    Eksempel
    • huden brant av feber;
    • blodet brenner i årene;
    • føle jorda brenne under føttene
  4. Eksempel
    • såret brenner;
    • halsen brant av tørst
  5. ha sterke følelser for noe;
    være intenst opptatt av noe;
    kjenne sterk trang eller lyst;
    Eksempel
    • brenne for en sak;
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • hun brant for faget sitt;
    • hun brant etter å komme i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikke få solgt
      • brenne inne med alle varene
    • ikke få uttrykt noe en vil ha fram
      • hun brant inne med ideen
  • brenne inne
    miste livet i husbrann
    • hele familien brant inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lysene brant ned
    • bli tilintetgjort av brann
      • hele kvartalet brant ned
  • brenne opp
    brenne til det ikke er noe igjen
    • bilen eksploderte og brant opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikke er noe igjen
      • bålet har brent ut;
      • bilen brant ut
    • om sykdom: slutte å være aktiv
      • leddgikta hennes har brent ut

oppleve

verb

Opphav

opprinnelig ‘leve til noe hender’

Betydning og bruk

  1. være med på;
    erfare
    Eksempel
    • han fikk ikke oppleve frigjøringen;
    • vi opplevde mye på turen
  2. Eksempel
    • hvordan opplever du din situasjon?

opprørstrang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å kjenne behov for opprør, motstand eller motsigelse (1)
Eksempel
  • kjenne opprørstrang i seg

protestere

verb

Opphav

av latin protestari ‘erklære offentlig’

Betydning og bruk

  1. komme med innvendinger eller gjøre innsigelser;
    i ord eller handling gi til kjenne at en tar avstand fra noe
    Eksempel
    • jeg protesterer mot saksbehandlingen
  2. foreta protest (2) av en veksel