Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

karde 2

karda

verb

Opphav

av karde (1

Tyding og bruk

reinske og kjemme ull med karder (1
Døme
  • ho hadde karda all ulla

karde 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt karði, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin cardus ‘tistel’

Tyding og bruk

reiskap med tettsitjande tindar til å reinske og kjemme ull med
Døme
  • reinske ull med karder

kjemme 2

kjemma

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Tyding og bruk

  1. greie (hår) med kam
    Døme
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. greie, reinske eller ordne med karde, rive eller liknande reiskap
    Døme
    • kjemme ull;
    • kjemme høy

karding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det blir kurs i karding og spinning

grypje

grypja

verb

Tyding og bruk

  1. dele i store stykke
  2. gjere noko (særleg karde ull) førebels eller lausleg
  3. klumpe seg, grope (3
    Døme
    • isen grøpper

grøppe

grøppa

verb

Tyding og bruk

  1. dele i store stykke
  2. gjere noko (særleg karde ull) førebels eller lausleg

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort
    gå seg vill (til dømes i skogen)

tulle 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå, springe i tull
  2. (spel til ein) slags stutt dans;
    stutt melodi;
    stutt song
  3. Døme
    • hårtull;
    • spinne tullar
  4. Døme
    • filletull;
    • kledetull
  5. lite (gute)barn;