Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

justere

verb

Opphav

av middelalderlatin justare; av latin justus ‘riktig, rettferdig’, av jus

Betydning og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Eksempel
  • justere en vekt;
  • justere motorens tomgangshastighet;
  • lønnen skal justeres

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skåret trelast som er avrettet og dimensjonert til eksakte mål

justering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å justere noe
Eksempel
  • det trengs en justering av regelverket

kryne

verb

Opphav

norrønt krýna

Betydning og bruk

  1. justere (en vekt) og sette kronens (1 stempel på

kalibrere

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vi må kalibrere innsatsen etter behovet
  2. kontrollmåle et skytevåpens kaliber (1)
  3. justere et måleinstrument mot en normal slik at det måler rett
    Eksempel
    • kalibrere vekta
  4. justere innstillingene på et apparat for best mulig resultat
    Eksempel
    • vi må kalibrere den nye tv-en før vi tar den i bruk

korrigere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin corrigere ‘rette’

Betydning og bruk

  1. rette på, forbedre;
    Eksempel
    • korrigere en uttalelse;
    • korrigere tidligere prognoser;
    • de korrigerte kursen

miksebord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontrollpanel for å kunne justere forholdet mellom ulike elektriske signaler, oftest for å mikse lyd eller video
Eksempel
  • lydteknikeren sitter ved miksebordet i konsertsalen

nøkkel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill

Betydning og bruk

  1. redskap til å åpne eller lukke en lås med
    Eksempel
    • nøkkelen står i døra;
    • klirre med nøklene
  2. redskap til å dreie, trekke opp eller justere noe med
  3. i overført betydning: noe som gir tilgang til noe
    Eksempel
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført betydning: noe som gir forklaring på noe gåtefullt eller løsning på noe innviklet
    Eksempel
    • vitenskapen kan gi oss nøkkelen til denne gåten;
    • nøkkelen til et kodesystem;
    • nøkkelen til fordelingen av ministerpostene på regjeringspartiene
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: noe eller noen som har en viktig posisjon eller sentral rolle
  6. i musikk: tegn som settes først på et linjesystem, som viser en viss tone, og som gir hver note en særskilt tonehøyde
  7. veiledning for arkivsystem

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cursus ‘løp’

Betydning og bruk

  1. retning (1) for bevegelse;
    Eksempel
    • holde en nordlig kurs;
    • stikke ut kursen;
    • skiløperne kom ut av kurs i uværet;
    • sette kursen hjem
  2. retning for utvikling;
    Eksempel
    • selskapet måtte justere kursen;
    • hun endret historiens kurs
  3. gjeldende pris på penger, verdipapirer og lignende
    Eksempel
    • kursen på norske kroner er stabil;
    • aksjene har steget i kurs
  4. enkelt ledning i et elektrisk system;

Faste uttrykk

  • legge om kursen
    • forandre retning
      • skipet la om kursen noen grader
    • forandre plan eller holdning
      • regjeringen må legge om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast holdning eller plan
    • skipet holdt stø kurs;
    • laget har stø kurs mot opprykk
  • stå høyt i kurs
    være høyt verdsatt;
    være godt likt
    • fotballspilleren står høyt i kurs hos fansen

justert skurlast

Betydning og bruk

skåret trelast som er avrettet og dimensjonert til eksakte mål;

trimme

verb

Opphav

engelsk trim ‘klippe, stelle’

Betydning og bruk

  1. justere for å få maksimal yteevne;
    sette i god stand;
    fordele (bal)lasten i et fartøy eller fly slik at balansen blir best mulig
    Eksempel
    • trimme en motorjustere den slik at den gir flere hestekrefter;
    • trimme seilenestramme eller slakke skjøtene slik at seilene står riktig;
    • trimme en hundstusse og kjemme;
    • trimme soldatene for en oppgaveøve opp, drille
  2. mosjonere, drive lettere trening
    Eksempel
    • hun trimmer hver kveld

Nynorskordboka 21 oppslagsord

justere

justera

verb

Opphav

av mellomalderlatin justare; av latin justus ‘rett, rettferdig’ av jus ‘rett’

Tyding og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Døme
  • justere ei vekt;
  • justere motoren;
  • løna skal justerast

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skoren trelast som er avretta og dimensjonert til eksakte mål

oppsett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

  1. måte noko er laga til eller ordna på;
    konfigurering, innstilling, systematisering
    Døme
    • du kan justere oppsettet viss du ikkje liker det
  2. stad der båtar blir sette fram på land;
  3. kort skriftleg innlegg;
    kort artikkel

justering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å justere noko
Døme
  • dette er berre ei mindre justering av framlegget

pakt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin , av pacisci ‘gjere semje’

Tyding og bruk

(formell) bindande avtale mellom to eller fleire partar, med gjensidige rettar og plikter;
semje;
Døme
  • gjere ei pakt med nokon;
  • inngå ei pakt;
  • det fanst ei pakt mellom søskena

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i samklang med;
    på bølgjelengd med
    • leve i pakt med naturen;
    • justere regelverket i pakt med utviklinga

i pakt med

Tyding og bruk

i samsvar med;
i samklang med;
på bølgjelengd med;
Sjå: pakt
Døme
  • leve i pakt med naturen;
  • justere regelverket i pakt med utviklinga

kryne

kryna

verb

Opphav

norrønt krýna

Tyding og bruk

  1. justere (ei vekt) og setje stempelet til krona (1

kalibrere

kalibrera

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vi må kalibrere innsatsen etter behovet
  2. kontrollmåle kaliberet på eit skytevåpen
  3. justere eit måleinstrument mot ein normal slik at det måler rett
    Døme
    • kalibrere vekta
  4. justere innstillingane på eit apparat for best mogleg resultat
    Døme
    • vi må kalibrere den nye tv-en før vi tek han i bruk

korrigere

korrigera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin corrigere ‘rette’

Tyding og bruk

  1. rette på, forbetre;
    Døme
    • korrigere ei utsegn;
    • korrigere målingane;
    • dei korrigerte kursen

miksebord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontrollpanel til å justere sambandet mellom ulike elektriske signal, oftast for å mikse lyd eller video
Døme
  • at stemma vart så skingrande kunne nok vore retta opp ved miksebordet

metting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fylle opp, tilfredsstille
    Døme
    • frukta er billig no fordi det rett og slett er ei metting i markedet
  2. det å la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff;
    Døme
    • metting er ei likevekt mellom to stoff
  3. brukt som uttrykk for intensitet i fargar i eit bilete
    Døme
    • du kan justere både metting og kontrast på biletet