Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

høst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Betydning og bruk

  1. årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
    Eksempel
    • det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst;
    • i fjor høst;
    • til høsten skal hun begynne å studere;
    • neste høst reiser han til Australia
  2. i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller plantet;
    Eksempel
    • en rik høst
  4. i overført betydning: resultat av en bestemt innsats
    Eksempel
    • en rik høst av nye malerier

Faste uttrykk

  • livets høst
    alderdommen
Artikkelside

høste

verb

Opphav

norrønt hausta, opprinnelig ‘bli høst’

Betydning og bruk

  1. samle inn og få årets avling (2) under tak
    Eksempel
    • de kommer til å høste tidlig i år;
    • eplene må høstes snart;
    • har de høstet hveten ennå?
    • vi høstet honningen fra bikubene
  2. i overført betydning: få (2, 1) eller oppnå (2) noe som belønning eller resultat av en innsats
    Eksempel
    • hun høstet anerkjennelse for arbeidet;
    • han høstet stor applaus fra tilhørerne

Faste uttrykk

  • det høstes
    det går mot høst
    • det høstes og løvet faller
  • høste fruktene av noe
    nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid
    • nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben;
    • han høstet fruktene av å aldri gi opp
  • høste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • høste som en sår
    få de resultatene en fortjener
    • han vil høste som han sår hvis han fortsetter å ture fram på denne måten;
    • man høster som man sår, så det er viktig å velge sine ord med omhu
  • høste storm
    få sterk kritikk for noe;
    jamfør så vind og høste storm
    • forslaget høstet storm fra alle høringsinstansene
  • så vind og høste storm
    si eller gjøre noe tilsynelatende ubetydelig som får uventede negative konsekvenser
    • utvalget har sådd vind og høstet storm med forslaget sitt
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

polere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. pusse eller gni en overflate (for eksempel med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
    Eksempel
    • bilen bør poleres vår og høst
  2. i overført betydning: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • et polert språk;
      • polerte manerer
Artikkelside

nypotet

substantiv hankjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

nettopp utvokst potet;
potet fra samme sommer eller tidlig høst
Eksempel
  • stekt makrell med nypoteter
Artikkelside

motebilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

framstilling av moten (særlig moteklærne) i et visst tidsrom;
jamfør bilde (5)
Eksempel
  • grønt dominerer motebildet i høst
Artikkelside

langkjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kjøring over en lang distanse
    Eksempel
    • bilen vil bli mye brukt til langkjøring
  2. trening der en gjør den samme aktiviteten over lang tid med relativt lav intensitet
    Eksempel
    • vi har gjennomført mange økter med rolig langkjøring i høst
Artikkelside

minne 2

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Betydning og bruk

få til å huske eller tenke på
Eksempel
  • minn meg på at jeg skal ringe til henne;
  • smaken minner om jordbær;
  • den musikken minner meg om høst
Artikkelside

lakke 2

verb

Betydning og bruk

  1. om tid: gå
    Eksempel
    • det lakket mot høst;
    • ferien lakker mot slutten
  2. gå langsomt;
    rusle
    Eksempel
    • lakke omkring i byen

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jevnt framover (mot et visst tidspunkt)
    • det lakker og lir mot jul
Artikkelside

selv om, sjøl om

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
til tross for at, enda (1
Eksempel
  • han vant konkurransen selv om han var nybegynner;
  • selv om det ikke var høst, fikk trærne gule blader
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

høse

høsa

verb

Opphav

samanheng med hoste (2

Tyding og bruk

  1. ande tungt og høyrleg
    Døme
    • han kom høsande
Artikkelside
Side 1 av 3