Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

herskar

substantiv hankjønn

Opphav

av herske

Tyding og bruk

person som herskar over noko eller nokon;
Døme
  • ein streng herskar

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet

mogul

substantiv hankjønn

Opphav

av persisk mugul; same opphav som mongol

Tyding og bruk

  1. herskar over det mongolske riket i Hindustan 1526–1857;
    kortform av stormogul
  2. i overført tyding: mektig og sjølvrådig person
    Døme
    • han er ein mogul i mediebransjen

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere/bli herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen

herrefolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. folk (1) som herskar over eller kuar andre folk
    Døme
    • herrefolket i det ottomanske riket
  2. Døme
    • herrefolket i landet

undersått

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘ein som sit under’

Tyding og bruk

  1. innbyggjar under (og i høve til) ein herskar
    Døme
    • kongen og undersåttane (hans)
  2. skjemtande: fot, bein (1
    Døme
    • slitne undersåttar

umenneskeleg

adjektiv

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. unaturleg for menneske;
    Døme
    • ha umenneskeleg styrke
  2. Døme
    • ein umenneskeleg herskar;
    • umenneskeleg behandling;
    • umenneskeleg slit;
    • umenneskelege kår
  3. som forsterkande adverb:
    Døme
    • umenneskeleg vond, stor, liten

tyrann

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘herskar’, eineherskar i fri stat i det gamle Hellas

Tyding og bruk

  1. brutal eineherskar, hardstyrar
  2. person som dominerer over andre på ein omsynslaus måte
  3. i fleirtal: amerikansk fuglefamilie som høyrer til sporvefuglane;
    Tyrannidae

potentat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin potentatus ‘makt’

Tyding og bruk

mektig person, herskar