Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

gravere

verb

Opphav

fra fransk; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

risse inn bokstaver eller figurer i en hard overflate (glass, metall, tre eller lignende)
Eksempel
  • gravere initialer på sølvbestikket;
  • gravere inn navn i ringen
Artikkelside

graver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som utfører grave- og vedlikeholdsarbeid på kirkegård
    Eksempel
    • være ansatt som graver
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person som driver med graving
Artikkelside

inngravere

verb

Betydning og bruk

risse inn;
Eksempel
  • inngravere initialene sine
  • brukt som adjektiv
    • en ring med inngraverte initialer
Artikkelside

gravør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av gravere

Betydning og bruk

håndverker som graverer
Artikkelside

gravyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med gravere

Betydning og bruk

gravert plate
Artikkelside

gravering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gravere
    Eksempel
    • gravering av dørskilt
  2. gravert tegning, skrift eller lignende
    Eksempel
    • en sølvskje med gravering
Artikkelside

graverende

adjektiv

Opphav

av latin gravis ‘tung’; av foreldet gravere ‘tynge, besvære’

Betydning og bruk

alvorlig, grov
Eksempel
  • graverende beskyldninger;
  • det ble avdekket en rekke graverende feil
Artikkelside

gravstikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

gravstikkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Grabstichel

Betydning og bruk

verktøy av stål til å gravere med
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennene – rense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i kopper – gravere;
    • putene var stukket med gulltråd – brodert;
    • hva var det som stakk henne? – også: hva gikk det av henne?
    • sola stakk – varmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammen – se hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisen – vinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypt – er ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk den – også: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikker – det er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe under – være gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en vei – merke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut
Artikkelside

etse

verb

Opphav

av tysk ätzen

Betydning og bruk

  1. la tære eller oppløse
    Eksempel
    • etse bort kobberet med syre
  2. Eksempel
    • væsken etset bort belegget;
    • syren etset seg ned i platen
    • brukt som adjektiv
      • etsende væske
  3. få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre;
    jamfør etsning (1)
    Eksempel
    • etse navnet sitt inn i en kopperplate
  4. i overført betydning: gjøre sterkt inntrykk eller feste seg permanent
    Eksempel
    • ordene etset seg inn i henne;
    • episoden etset seg fast
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

gravere

gravera

verb

Opphav

frå fransk; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

risse inn bokstavar eller figurar i ei hard overflate (glass, metall, tre eller liknande)
Døme
  • gravere inn namn i ringen
Artikkelside

inngravert

adjektiv

Tyding og bruk

som er rissa inn;
jamfør gravere
Døme
  • eit skilt med inngraverte namn
Artikkelside

gravyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; samanheng med gravere

Tyding og bruk

gravert plate
Artikkelside

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda
Artikkelside

gravør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gravere

Tyding og bruk

handverkar som graverer
Artikkelside

gravstikke

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Grabstichel

Tyding og bruk

verktøy av stål brukt til å gravere med
Artikkelside

gravering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gravere
    Døme
    • han dreiv med måling og gravering
  2. gravert teikning, skrift eller liknande
    Døme
    • ein kjel med sirlege graveringar
Artikkelside

graverande

adjektiv

Opphav

av latin gravis ‘tung’; av forelda gravere ‘tynge’

Tyding og bruk

alvorleg, grov
Døme
  • graverande feil
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakk – sola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne? – òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopar – gravere;
      • putene var stukne med gulltråd – broderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • nå (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt – er ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk den – òg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko under – noko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg
Artikkelside

fordjuping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha evne til konsentrasjon og fordjuping
  2. søkk eller grop (i overflate eller lende)
    Døme
    • gravere fordjupingar i plata
Artikkelside
Side 1 av 2