Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
142
oppslagsord
høgt oppe
Tyding og bruk
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
;
Sjå:
oppe
Artikkelside
gild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gildr
‘fullgod, som det må betalast for’
;
samanheng
med
gjalda
‘betale’
Tyding og bruk
gjeldande
,
gyldig
Døme
gild mynt
;
gild vekt
som etterledd i ord som
allgild
rettsgild
ugild
stor
,
monaleg
,
dugeleg
;
framifrå
,
solid
,
grepa
;
drusteleg
,
staseleg
,
fin
Døme
gild hest
;
gild gard
;
gild kar
;
gild jente
;
gilde klede
;
gilde fargar
godlynt
,
snill
,
hyggjeleg
Døme
vere gild med nokon
;
vere gild mot nokon
;
ver gild og ikkje sei det!
hugnadsam
,
triveleg
Døme
gild fest
;
gild kveld
brukt som adverb
ha det gildt
glad
(
2
II)
,
fjåg
;
byrg
,
stolt
Døme
bli gild av noko
;
vere gild av nokon
Artikkelside
ein neve stor
Tyding og bruk
ganske liten
;
Sjå:
neve
Døme
eg har vore glad i musikk frå eg var ein neve stor
Artikkelside
neve
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnefi
Tyding og bruk
hand
(1)
Døme
knyte nevane i sinne
;
ha nevar som ein tømmerhoggar
;
han har alltid vore flink med nevane
som etterledd i ord som
arbeidsneve
knyttneve
handfull
,
gaupn
(2)
Døme
ein neve salt
Faste uttrykk
ein neve stor
ganske liten
eg har vore glad i musikk frå eg var ein neve stor
på tørre nevane
utan våpen
dei slost på tørre nevane
spytte i nevane
gjere seg klar til eit krafttak
;
kome i gang
her er det berre å spytte i nevane og gå på
Artikkelside
lettlynt
,
lettlyndt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er glad og lett til sinns
;
lettliva
(1)
lettsindig
;
lettliva
(2)
Artikkelside
lettliva
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
liv
Tyding og bruk
som er glad og lett til sinns
;
livleg
(1)
,
livsglad
Døme
ein lettliva gjeng med ungdomar
tankelaus
;
lettsindig
Artikkelside
levedag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
:
levetid
(1)
Døme
det var ein av dei siste levedagane hennar
;
eg har aldri i mine levedagar vore så glad
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
lerke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lævirki
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
fugl i
lerkefamilien
som etterledd i ord som
songlerke
topplerke
Faste uttrykk
blid/glad som ei lerke
i veldig godt og sprudlande humør
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lyse
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100