Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig beslektet med gap (2

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og to eller flere spisse grener, brukt til å spise eller lesse med
    Eksempel
    • kniv, skje og gaffel
  2. innretning som ligner på en gaffel (1) til å holde eller feste noe med
    Eksempel
    • gaffelen på en sykkel
  3. rundholt på seilbåt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
  4. i sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innenfor rekkevidde
    • ha seieren på gaffelen
  • skrive regning med gaffel
    ta grovt betalt
    • dette firmaet skriver regninger med gaffel
Artikkelside

bestikk 3

substantiv intetkjønn

Uttale

bestikˊk

Opphav

av tysk bestecken ‘stikke (inn i noe annet)'

Betydning og bruk

  1. (etui til) tegneredskap, instrument eller lignende
  2. fellesbetegnelse for kniv (1), skje (1 og gaffel (1)
    Eksempel
    • bestikk i sølv;
    • bestikk til tolv personer
Artikkelside

koldgaffel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten gaffel til koldtbord;
Artikkelside

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp
Artikkelside

karaffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carafe; senere omdannet etter ord som gaffel, taffel

Betydning og bruk

flaskelignende beholder til å skjenke vin, vann eller annen drikke av
Artikkelside

høygaffel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tretindet, langskaftet gaffel til å flytte høy (1 med
Artikkelside

skrive regning med gaffel

Betydning og bruk

ta grovt betalt
Eksempel
  • dette firmaet skriver regninger med gaffel
Artikkelside

gaffelseil, gaffelsegl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

firkantet seil der den øvre kanten strekkes langs en gaffel (3)
Artikkelside

gaffelformet, gaffelforma

adjektiv

Betydning og bruk

med form som en gaffel (1)
Artikkelside

gafle

verb

Betydning og bruk

  1. bruke gaffel (på)
    Eksempel
    • gafle innpå
  2. i orientering (3): lage løypene slik at løperne må ta (noen av) kontrollpostene i forskjellig rekkefølge (for å unngå at løperne følger etter hverandre)
    Eksempel
    • første, tredje og femte post var gaflet
    • brukt som adjektiv
      • gaflede løyper

Faste uttrykk

  • gafle i seg
    spise (maten) fort og grådig
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg samanheng med gap (2

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire spisse greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel;
    • lesse høyet med gaffel
  2. innretning som liknar på gaffel (1) til å halde eller feste noko med
    Døme
    • gaffelen på ein sykkel
  3. rundholt på seglbåt som held øvste kanten av gaffelseglet
  4. i sjakk: det at ein bonde trugar to av offiserane til motspelaren samstundes

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innanfor rekkjevidd
    • vi hadde sigeren på gaffelen
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
Artikkelside

bestikk 3

substantiv inkjekjønn

Uttale

bestikˊk

Opphav

av tysk bestecken ‘stikke (inn i noko anna)'

Tyding og bruk

  1. (etui til) teiknereiskap, instrument eller liknande
  2. samnemning for kniv, skei og gaffel
    Døme
    • leggje bestikket i skuffen
Artikkelside

kaldgaffel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten gaffel til kaldtbord;
Artikkelside

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Tyding og bruk

  1. reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
    Døme
    • ete med kniv og gaffel
  2. skjerande arbeidsdel i maskin
    Døme
    • kniven i ein slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen
  • kome under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel
Artikkelside

karaffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carafe; seinare omdanna etter ord som gaffel, taffel

Tyding og bruk

flaskeliknande behaldar til å skjenke vin, vatn eller anna drikke av
Artikkelside

skrive rekning med gaffel

Tyding og bruk

ta grovt betalt
Døme
  • advokaten har skrive rekning med gaffel
Artikkelside

gafle

gafla

verb

Tyding og bruk

  1. bruke gaffel (på)
    Døme
    • gafle innpå
  2. i orientering (3): lage løypene slik at løparane må ta kontrollpostar i forskjellig rekkefølgje (for å unngå at løparane følgjer etter kvarandre)
    Døme
    • løypene var gafla
    • brukt som adjektiv
      • gafla løyper

Faste uttrykk

  • gafle i seg
    ete (maten) fort og grådig
Artikkelside

gaffelsegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

firkanta segl der den øvre kanten blir strekt langs ein gaffel (3)
Artikkelside

gaffelforma

adjektiv

Tyding og bruk

med form som ein gaffel (1);
Artikkelside

gryne

gryna

verb

Opphav

av gryn

Tyding og bruk

male til gryn (1)

Faste uttrykk

  • gryne seg
    bli grynete
    • røre i kjøtdeigen med ein gaffel til han grynar seg
Artikkelside
Side 1 av 2