Bokmålsordboka
karaffel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karaffel | karaffelen | karafler | karaflene |
Opphav
av fransk carafe; senere omdannet etter ord som gaffel, taffelBetydning og bruk
flaskelignende beholder til å skjenke vin, vann eller annen drikke av
- som etterledd i ord som
- vannkaraffel
- vinkaraffel