Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

frase

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phrasis ‘uttrykk’

Betydning og bruk

  1. talemåte, fast vending;
    jamfør fraseologi
  2. tom talemåte, floskel
    Eksempel
    • spar oss for flere fraser
  3. musikalsk periode

munnhell

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt munnshǫfn ‘munnhell, talemåte’ og orðheill ‘(hilsnings)ord, rykte’

Betydning og bruk

talemåte, ordtak eller frase som går igjen hos en person eller i et miljø

singularis, singular

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Betydning og bruk

i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;
entall;
forkorting sg. eller sing.;
motsatt pluralis

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (2) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne

fast uttrykk

Betydning og bruk

ord som ofte blir brukt sammen;
Se: fast
Eksempel
  • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk

høflighetsfrase

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frase som blir sagt for å være høflig

perifrase

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av peri- og frase

Betydning og bruk

språklig omskrivning
Eksempel
  • ‘lovens lange arm’ er en perifrase for ‘politiet’

frasering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i musikk: det at hver frase (3) blir riktig gjengitt med hensyn til takt, rytme og innhold;
tydelig foredrag (1)

fraseologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk frase og -logi

Betydning og bruk

  1. en persons, et språks særegne uttrykk og talemåter
  2. lære om, samling av et språks særmerkede uttrykk og talemåter

Nynorskordboka 25 oppslagsord

frase 3

frasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lydord; samanheng med frese (1

Tyding og bruk

Døme
  • veden frasar;
  • flesket frasar

Faste uttrykk

  • frase i
    loge opp;
    fyke opp i sinne

frase 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk samanheng med fressen ‘ete’

Tyding og bruk

Døme
  • fare med fraser

frase 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phrasis ‘uttrykk’

Tyding og bruk

  1. fast vending, uttrykk, setning, sentens
  2. tom talemåte, floskel, klisjé
    Døme
    • dette er berre frasar;
    • tomme frasar
  3. i musikk: del av periode (5) eller tema

munnhell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt munnshǫfn ‘munnhell, talemåte’ og orðheill ‘(helsings)ord, rykte’

Tyding og bruk

talemåte, ordtak eller frase som går att hos ein person eller i eit miljø

singularis, singular

substantiv hankjønn

Uttale

òg -laˊris

Opphav

latin (numerus) singularis

Tyding og bruk

i grammatikk: form av eit ord eller ein frase som viser at det er tale om éin;
eintal;
motsett pluralis

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho likar å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (2) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

forsliten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mykje slitasje;
    Døme
    • kleda er forslitne;
    • eit forslite segl
  2. som er mykje brukt og derfor uoriginal;
    Døme
    • ei forsliten frase;
    • ein forsliten melodi;
    • boka var full av forslitne klisjeer

fast uttrykk

Tyding og bruk

ord som ofte opptrer saman;
Sjå: fast
Døme
  • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk

frase i

Tyding og bruk

loge opp;
fyke opp i sinne;
Sjå: frase