Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
fort
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
fårt
Opphav
av
fransk
fort
‘sterk, kraftig’
Betydning og bruk
selvstendig festningsverk
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
fortene
fortena
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
vere verdig
eller
skuldig til
Døme
han fortener ein stor takk
;
fortene hjelp
;
sigeren var fortent
;
få straff som fortent
;
dette hadde ho ikkje fortent!
Faste uttrykk
løn som fortent
straff
eller liknande
som ein fortener
Artikkelside
meritt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
mereri
‘fortene’
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: bedrift, bragd
Døme
akademiske merittar
;
merittane til laget i seriespel
;
merittane hans på forbrytarbana
Artikkelside
orke
2
II
orka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
orka
;
samanheng
med
yrke
Tyding og bruk
ha krefter til
;
greie
(
3
III
, 2)
,
makte
Døme
ho orka ikkje å reise seg
;
et alt du orkar
vere villig til
;
gidde
(
2
II)
Døme
eg orkar ikkje å hogge ved i dag
tole
(
2
II
, 1)
,
utstå
(1)
Døme
eg orkar ikkje meir mas
;
eg orka ikkje den fyren
ha hjarte til
Døme
han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
fortene
Døme
det orkar ikkje takk
Artikkelside
løn som fortent
Tyding og bruk
straff
eller liknande
som ein fortener
;
Sjå:
fortene
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
æra
;
frå
lågtysk
ere
Tyding og bruk
vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
Døme
vinne ære
i ordtak:
når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere
;
kome til (heider og) ære
;
setje si ære i å gjere det bra
(sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling
;
ærevising
Døme
dette er til ære for deg
æra er lettare gått enn fått
;
det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing
;
gjere ære på ein
–
rose, hylle ein
;
han gjorde oss den æra at han kom
;
vere all ære verd
–
fortene ros, vørdnad
noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
Døme
det er ikkje stor ære i det
;
det er inga ære i slikt
kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd
;
sjølvvyrdnad
;
sjølvkjensle
Døme
ho bar inga ære i seg
;
dette går på æra mi
;
gå på æra laus
;
eit folk utan ære
;
gå eins ære for nær
òg: godt namn og rykte
redde æra
i høgtidleg lovnad
underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
sømd
Døme
i tukt og ære
;
ikkje ha ære i livet
beine
(
1
I)
,
teneste
Døme
gjere ein ei ære
;
den som gjer ei ære, får ei ære att
;
den eine æra er den andre verd
Faste uttrykk
gjere ære på maten
vise at ein set pris på maten
ha æra for
vere den som fortener ros for (noko)
vise ein den siste ære
vere til stades i gravferda til ein
Artikkelside
forskylde
forskylda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere seg fortent til
;
fortene
Døme
få løn som forskyldt
gje vederlag
;
løne
Døme
forskylde ein (for) tenesta
Artikkelside
velfortent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
fortene
(2)
Tyding og bruk
som ein vel fortener, som er til pass
Døme
velfortent ros, straff
Artikkelside
forteneste
,
fortenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
inntekt
;
vinning
,
overskot
,
avanse
Døme
ha god forteneste på aksjane
;
10 %
forteneste
det å ha gjort seg verdig til
;
det å
fortene
;
ære
(
1
I)
Døme
det er di forteneste at det gjekk bra
Artikkelside