Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

forpliktelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe en er bundet eller ansvarlig for å gjøre;
Eksempel
  • ha forpliktelser overfor noen;
  • ivareta sine økonomiske forpliktelser;
  • oppfylle sine internasjonale forpliktelser;
  • juridiske forpliktelser;
  • unndra seg en forpliktelse;
  • rettigheter og forpliktelser

konvensjonalbot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bot (2) som en påtar seg å betale hvis en ikke oppfyller en forpliktelse

obligasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av obligare ‘binde’

Betydning og bruk

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen

mislighold

substantiv intetkjønn

Opphav

av mislig

Betydning og bruk

det å unnlate å oppfylle en forpliktelse

garanti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å garantere (1), gå god for, forsikre om;
    Eksempel
    • vi har ingen garanti mot at slikt kan skje
  2. det å stille økonomisk sikkerhet
    Eksempel
    • full garanti;
    • gi garanti for lånet
  3. tidsbegrenset forpliktelse som selger har til å erstatte eller reparere en vare ved feil eller mangel
    Eksempel
    • uret har to års garanti

stavnsband, stavnsbånd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig om eldre danske forhold: forpliktelse til i kortere eller lengre tid ikke å forlate sitt hjemsted

skattebør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bør (1

Betydning og bruk

forpliktelse i form av pålagte skatter

frita

verb

Opphav

av fri (2

Betydning og bruk

la være fri (for plikter, begrensninger eller lignende);
la slippe (noe ubehagelig)
Eksempel
  • bli fritatt for militærtjeneste;
  • frita noen for en forpliktelse;
  • dette fritar deg ikke for skyld

force majeure

substantiv hankjønn

Uttale

fårs masjøˊr

Opphav

fra fransk ‘større styrke’

Betydning og bruk

hindring som skyldes noe en ikke er herre over;
tvingende omstendighet som gir en rett til å la være å oppfylle en inngått forpliktelse

Nynorskordboka 0 oppslagsord