Bokmålsordboka
obligasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en obligasjon | obligasjonen | obligasjoner | obligasjonene |
Opphav
fra latin, av obligare ‘binde’Betydning og bruk
- rettslig forpliktelse
- som etterledd i ord som
- ihendehaverobligasjon
- pantobligasjon
- statsobligasjon
- vekselobligasjon