Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

nyte godt av

Betydning og bruk

ha fordel av;
Se: nyte
Eksempel
  • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene

nytte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, lavtysk nutte; beslektet med nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de har stor nytte av disse ordningene
  2. Eksempel
    • være til nytte for noen;
    • du vet aldri når noe kan komme til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjøre nytte for seg
    være til hjelp
  • gjøre samme nytten
    være like god;
    komme ut på ett
  • til ingen nytte
    forgjeves
    • jeg gjorde alt dette arbeidet til ingen nytte

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne velbehag og lyst av
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten;
    • han nøt virkelig livet;
    • vi må nyte finværet når vi har det
  2. eller ha nytte eller fordel av
    Eksempel
    • hun nyter stor tillit i befolkningen;
    • nyte visse rettigheter
  3. smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
    Eksempel
    • de nøt et glass vin til maten;
    • hun nyter alltid en sigarett etter middag;
    • nyte rusmidler

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tiden

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av

partsinnlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

framstilling av en sak til en parts fordel

lettelse

substantiv hankjønn

Opphav

av lette (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er en lettelse å være ferdig;
    • til min store lettelse gikk hun;
    • trekke et lettelsens sukk
  2. Eksempel
    • oppnå lettelser

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale

slå mynt på

Betydning og bruk

tjene på eller ha fordel av noe;
Se: mynt
Eksempel
  • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere

lunnende

substantiv intetkjønn

lunnender

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnendi, av hlunnr ‘lunn’

Betydning og bruk

rettighet eller fordel som hører til en jordeiendom;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnende
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunner
    • hun fikk hele gården med lut og lunnende

aktivum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , nøytrum av activus ‘aktiv, virksom’

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er et aktivum for firmaet;
  • erfaring er et aktivum