Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 258 oppslagsord

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

forflytte seg;
reise, dra;
jamfør farende
Eksempel
- fare til byen;
- fare ut av landet;
- fare sin vei;
- fare vidt omkring;
- la alt håp fare
sveipe over eller gjennom
Eksempel
- fare over åkeren;
- fare gjennom boka
bevege seg raskt;
suse, fyke, renne
Eksempel
- toget for forbi;
- komme farende;
- det for kaldt gjennom henne
befatte seg (med)
Eksempel
- fare med sladder;
- fare stille med noe

Faste uttrykk

fare fram
oppføre seg;
te seg
fare hardt fram mot noen;
fare fram som en villmann
fare ille med
behandle brutalt
livet har fart ille med henne
fare ille
få hard medfart;
skade seg
noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
fare sammen
skvette (1, 3)
en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
fare vill
- gå seg bort
- synde
ikke ha mye å fare med
ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
la fare
gi opp;
droppe
han burde la det fare

Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forfølgelse’; beslektet med fare (

Betydning og bruk

mulighet for at det kan skje en ulykke, skade eller lignende;

noe som virker truende;

nød (1), risiko (1)

Eksempel

en overhengende fare;
med fare for livet;
pasienten er utenfor fare;
det er fare for ras;
det er fare på ferde;
kulturen står i fare for å utslettes

Artikkelside

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

suse sterkt;
syde, skumme
Eksempel
- bekken bruser;
- kjenne at det bruser i blodet
bre seg i stor fylde
Eksempel
- håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

bruse med fjærene
- om fugl: reise fjærene
  påfuglen bruste med fjærene
- om person: gjøre seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne

Artikkelside

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

(gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
Eksempel
- veien raste ut;
- muren raste sammen
i overført betydning: falle kraftig
Eksempel
- aksjekursene raste nedover
fare voldsomt fram;
herje
Eksempel
- rase rundt i bil;
- stormen raser
være sint;
skjelle og smelle;
jamfør rasende (1)
Eksempel
- rase mot myndighetene;
- han gråt og raste

Faste uttrykk

rase fra seg
herje voldsomt og siden falle til ro
la barnet rase fra seg;
etter at Svartedauden hadde rast fra seg

Artikkelside

rasfare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fare for ras (1)

Artikkelside

overhengende

adjektiv

Opphav

etterleddet av henge (

Betydning og bruk

som henger eller luter ut over
Eksempel
- en overhengende bergvegg
nær forestående;
truende (2
Eksempel
- en overhengende fare

Artikkelside

peise 1

verb

Betydning og bruk

slå (med svepe)
drive hardt
fare raskt
Eksempel
- lastebilen peiste forbi
- brukt som adverb:
  syklistene kom peisende etter hovedveien

Faste uttrykk

peise på
drive energisk på med noe

Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (

Betydning og bruk

foran (1), framfor (1), nær (2, 1)
Eksempel
- stå for tur;
- ha for hånden;
- holde for nese;
- ligge for døden;
- for bordenden;
- bind for øynene;
- møte for retten;
- suse for ørene;
- det svartnet for øynene
- brukt som adverb:
  se seg for;
  ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
- øst for elva;
- sør for Stad;
- til side for målet;
- til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
- stemme for noe;
- streve for noe;
- til forsvar for freden;
- svare for seg;
- for eller imot EU;
- leve og ånde for naturvern;
- kan du vaske den for meg?
- jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
- godt for helsa;
- mat for mons;
- det er noe for oss;
- bilen gikk tom for bensin;
- med fare for livet;
- hurra for 17. mai!
- ord for dagen;
- passe seg for ulven;
- dette ble vanskelig for meg;
- det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
- legge seg for å hvile;
- dra hjem for å spise;
- delta for å vinne;
- dra til hytta for å stå på ski;
- gå på skolen for å lære;
- kjøpe kake for å feire;
- ringe for å spørre om råd;
- for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
- være kjent for musikken sin;
- bli straffet for noe;
- bli lei seg for noe;
- for din skyld;
- hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
- filosofi for viderekomne;
- politikk for folk flest;
- mat for vanlige folk;
- løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til;
med tanke på
Eksempel
- være klok for alderen;
- det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet;
som (2)
Eksempel
- ta for god fisk;
- gi seg ut for;
- ha for vane;
- si for spøk;
- for eksempel;
- nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
- falle for sverd;
- gå for full maskin;
- sove for åpent vindu;
- sydd for hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
- nå for tiden;
- han er ansatt for to år;
- for fire år siden;
- venner for livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
- for det første;
- for fjerde gang;
- ord for ord;
- skritt for skritt
i uttrykk for pris, vederlag;
mot (3, 13)
Eksempel
- få 100 kr for umaken;
- ikke for noen pris;
- det var billig for en genser;
- ikke for alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
- steiner for brød;
- få syn for sagn;
- øye for øye, tann for tann;
- én gang for alle;
- la nåde gå for rett;
- rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
- for et vær!
- for en fin sang!
- nå kommer du her, for pokker!
- for svarte svingende!
brukt som adverb: altfor (1), i overkant
Eksempel
- kjøpe for mye mat;
- nå går det for vidt;
- holde seg for god til;
- det er for dumt!
- sove for lenge;
- nå er det for seint;
- det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
- derfor (1)
  for det skal du få svi!
- til tross for;
  likevel
  det gikk bra for det

Artikkelside

fjas

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fjase

Betydning og bruk

tøys, tull (3, 1), tullprat
Eksempel
- fare med fjas
juggel

Faste uttrykk

tant og fjas
formålsløst påfunn;
tøys og moro
drive med tant og fjas på radioen;
pengene ble kastet bort på tant og fjas

Artikkelside

pil 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píla; fra latin ‘kastespyd’

Betydning og bruk

tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med bue (1, 3) eller armbrøst
Eksempel
- skyte med pil og bue
gjenstand eller figur som ligner en pil (1, 1)
Eksempel
- pilen viser kjøreretningen

Faste uttrykk

bli truffet av amors piler
bli forelsket
de ble begge truffet av amors piler første gang de møttes
fare som en pil
bevege seg fort;
fyke
hunden farer som en pil bortover veien

Artikkelside

Nynorskordboka 509 oppslagsord

fare 2

fara

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

flytte seg;
reise, dra;
jamfør farande (1)
Døme
- fare på fiske;
- fare sin veg;
- fare til Oslo med tog;
- fare vidt;
- fare sjøvegen;
- fare vill;
- der fór han;
- har dei alt fare?
- tider som er farne
sveipe over
Døme
- fare over åkeren;
- fare gjennom boka
flytte seg fort;
suse, fyke, renne
Døme
- fare gjennom lufta;
- fare over ende;
- fare opp;
- fare på dør;
- fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
- fare med sladder;
- det fer til å kvelde;
- fare stilt med noko

Faste uttrykk

fare fram
bere seg åt;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare saman
støkke (1, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
- gå seg bort
- synde
fare åt
bere seg åt;
te seg
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette

Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (

Tyding og bruk

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;

noko trugande;

risiko (1);

naud (2)

Døme

det er fare for streik;
det er fare på ferde;
det er fare for livet;
det er ingen fare med meg;
det lurar mange farar;
ane fred og ingen fare;
stå i fare for å miste noko;
pasienten er utanfor fare

Artikkelside

faren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fare (

Tyding og bruk

som har fare (i tid eller rom)

- framfaren
- fullfaren
- vidfaren

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

passere

passera

verb

Opphav

frå fransk og tysk; av latin passus ‘steg’

Tyding og bruk

gå, fare forbi eller gjennom
Døme
- passere i 70 kilometers fart;
- dei passerer bomstasjonen kvar dag;
- passere ei bru;
- passere målstreken
sjå bort frå;
bli akseptert;
oversjå
Døme
- desse ytringane får passere som vrøvl
leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
Døme
- ho passerte dei sytti;
- klokka passerte tolv;
- vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
bli behandla
Døme
- framlegget har passert Stortinget

Faste uttrykk

la passere
ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
slikt kan ein ikkje la passere
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy

Artikkelside

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

suse sterkt;
syde, skumme
Døme
- bekken bruser;
- det bruste og suste i satsen;
- kjenne at det bruser i blodet
breie seg i stor fylde
Døme
- håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

bruse med fjørene
- om fugl: reise fjørene
  hanen bruste med fjørene
- om person: gjere seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne

Artikkelside

rase 2

rasa

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

(gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
rause nedover
Døme
- vegen rasa ut;
- muren rasa saman
i overført tyding: falle kraftig
Døme
- folketalet i bygda rasa nedover
fare vilt fram;
herje, ståke
Døme
- rase rundt i bil;
- stormen rasar
vere sint;
skjelle og smelle;
jamfør rasande (1)
Døme
- rase mot styresmaktene;
- ho gret og rasa

Faste uttrykk

rase frå seg
herje fælt og så falle til ro
ungdomane måtte få rase frå seg;
stormen har rasa frå seg

Artikkelside

ramp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pøbel, pakk (2)
Døme
- rampen herjar
frekk person, råtass
Døme
- fare åt som ein ramp

Artikkelside

ralle 3

ralla

verb

Opphav

jamfør svensk dialekt ralla ‘springe omkring, drive dank’; jamfør rallar

Tyding og bruk

fare ikring;

flakke (1)

Døme

dei ralla rundt i gatene

Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, frå mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
Døme
- potettynne;
- vasstynne;
- øltynne;
- stå som sild i tynne – tettpakka;
- tomme tynner ramlar mest – dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
utkikstønne
særleg i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
Døme
- ei tønne poteter – no særl: 100 kg
eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (eigenleg høveleg areal til å så ei tønne korn på)

Faste uttrykk

ei tønne fisk
eldre mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
ei tønne korn
eldre mål for korn (og faste varer): 139 l
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

Artikkelside

Side 1 av 51

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 258 oppslagsord

fare 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

fare 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

bruse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rase 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rasfare

Betydning og bruk

overhengende

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

peise 1I

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

for 5V

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

fjas

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

pil 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 509 oppslagsord

fare 2II

fara

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

fare 2

fare 1

rase 2

peise 1

for 5

pil 1

fare 2

fare 1

rase 2

ralle 3

tønne, tynne 1