Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

distrahere

verb

Opphav

av latin dis- og trahere ‘dra’

Betydning og bruk

forstyrre, frata konsentrasjonen, avlede tankene
Eksempel
  • la seg distrahere;
  • bli distrahert av noen
  • brukt som adjektiv
    • det kan virke distraherende på leseren

blokke ut

Betydning og bruk

ikke la seg distrahere av;
utestenge;
Se: blokke
Eksempel
  • han forsøkte å blokke ut den negative omtalen

distré, distre

adjektiv

Uttale

distreˊ

Opphav

fra fransk; av distrahere

Betydning og bruk

det å være oppslukt av egne tanker;
Eksempel
  • distré som hun var, glemte hun paraplyen sin

forhefte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

hefte bort;
forsinke, distrahere
Eksempel
  • bli forheftet

blokke 2

verb

Opphav

av engelsk block

Betydning og bruk

  1. i kampsport, håndball, volleyball: hindre slag eller kast fra motparten;
    Eksempel
    • laget blokket ned det ene skuddet etter det andre

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikke la seg distrahere av;
    utestenge
    • han forsøkte å blokke ut den negative omtalen

distraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av distrahere

Betydning og bruk

det å være åndsfraværende;
Eksempel
  • gjøre noe i ren distraksjon;
  • en farlig distraksjon når du kjører bil

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- (2 og de-

Betydning og bruk

  1. brukt til å markere atskillelse, utskilling;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å markere nekting eller motsetning;