Bokmålsordboka
distraksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en distraksjon | distraksjonen | distraksjoner | distraksjonene |
Opphav
fra latin; av distrahereBetydning og bruk
det å være åndsfraværende;
Eksempel
- gjøre noe i ren distraksjon;
- en farlig distraksjon når du kjører bil