Bokmålsordboka
forhefte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forhefte | forhefter | forhefta | har forhefta | forheft! |
| forheftet | har forheftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forhefta + substantiv | forhefta + substantiv | den/det forhefta + substantiv | forhefta + substantiv | forheftende |
| forheftet + substantiv | forheftet + substantiv | den/det forheftede + substantiv | forheftede + substantiv | |
| den/det forheftete + substantiv | forheftete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
hefte bort;
forsinke, distrahere
Eksempel
- bli forheftet