Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

bønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; beslektet med gresk phone ‘stemme’

Betydning og bruk

  1. det å be (1) om noe;
    sterk oppfordring
    Eksempel
    • bære fram en bønn;
    • en bønn om forståelse;
    • det var ingen bønn, han måtte gå på skolen
  2. påkalling av en guddommelig makt enten ved hjelp av faste formularer eller egne ord
    Eksempel
    • be en bønn til Gud om hjelp;
    • bønn og faste;
    • samles i moskeen til bønn
  3. Eksempel
    • sverge en stygg bønn

Faste uttrykk

  • Herrens bønn
    bønn som Jesus, ifølge Det nye testamente, lærte disiplene å be;
    Fadervår

offertorium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør ofre

Betydning og bruk

(bønn og musikk til) frambæring av brød og vin til nattverden

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

oppbyggelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bli moralsk, åndelig eller religiøst styrket
    Eksempel
    • bøker til oppbyggelse
  2. religiøst møte (med bønn, tale og salmesang)
    Eksempel
    • holde oppbyggelse

moské, moske

substantiv hankjønn

Uttale

moskeˊ

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk ‘sted der en bøyer seg i bønn’

Betydning og bruk

islamsk gudshus
Eksempel
  • holde kveldsbønn i moskeen

muezzin

substantiv hankjønn

Uttale

muesiˊn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

utroper som kaller til bønn fra en minaret

orasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oratio, orare ‘be, tale’

Betydning og bruk

  1. høytidelig tale
  2. bønn i messe (forut for lesningen av epistel (1))

morgenbønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bønn som en ber om morgenen;
til forskjell fra kveldsbønn

mor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen

appellere

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

fra latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen med oppfordring, bønn om medhold
    Eksempel
    • appellere til alle gode krefter;
    • appellere til velgerne
  2. Eksempel
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til følelsene
  3. i jus: anke (2, 3);
    jamfør appell (3)
    Eksempel
    • appellere til retten

Nynorskordboka 1 oppslagsord

bøn, bønn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; samanheng med gresk phone ‘røyst’

Tyding og bruk

  1. det å be (1, 1) om noko;
    sterk oppmoding
    Døme
    • bere fram ei bøn;
    • ei bøn om hjelp;
    • det er inga bøn, ein må stå opp når vekkjarklokka ringjer
  2. påkalling av ei guddomleg makt anten ved hjelp av faste formular eller eigne ord
    Døme
    • sende ei stille bøn til Gud;
    • bøn og meditasjon;
    • falde hendene og be ei bøn om kvelden før ein sovnar
  3. Døme
    • sverje ei stygg bøn

Faste uttrykk

  • Herrens bøn
    bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
    Fadervår