Bokmålsordboka
minaret
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en minaret | minareten | minareter | minaretene |
Opphav
fra arabisk ‘fyrtårn’Betydning og bruk
høyt, smalt tårn ved en moské, der bønnetidene blir ropt ut fem ganger om dagen