Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

bråkmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

  1. bråkete person
    Eksempel
    • han var en bølle og en bråkmaker
  2. person som steller til bråk (2, 2)
    Eksempel
    • saksbehandlerne oppfattet ham som en bråkmaker
Artikkelside

-maker 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -makari; av lavtysk -maker

Betydning og bruk

  1. etterledd i betegnelser for håndverkere;
    i ord som buntmaker, skomaker og urmaker
  2. etterledd i personkarakteristikker der førsteledder nevner hva som blir gjort;
    i ord som bråkmaker og juksemaker
Artikkelside

tumultuant

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tumultuare ‘lage bråk (II)'

Betydning og bruk

en som deltar i tumulter, bråkmaker
Artikkelside

bølle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet på stedet Bøllemosen i Danmark, hvor en guttebande fra København holdt til i fritiden

Betydning og bruk

rå og brutal person;
Eksempel
  • være en bølle og bråkmaker;
  • oppføre seg som en bølle
Artikkelside