Bokmålsordboka
tumultuant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tumultuant | tumultuanten | tumultuanter | tumultuantene |
Opphav
av latin tumultuare ‘lage bråk (II)'Betydning og bruk
en som deltar i tumulter, bråkmaker