Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

blinke 1

verb

Opphav

av blink (1; beslektet med blank

Betydning og bruk

sette merke på tre som skal hogges
Eksempel
  • være i skogen og blinke

Faste uttrykk

  • blinke ut
    • velge ut og sette merke på tre som skal hogges
    • i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave
      • blinke ut kandidater;
      • han var blinket ut som ny leder

blinke 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. lyse i mer eller mindre skarpe blink
    Eksempel
    • stjernene blinker;
    • bilen blinket med frontlysene

retningsviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. viser som angir retning, særlig om lysende viser eller blinklys som brukes for å varsle forandring av kjøreretningen til et kjøretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Eksempel
    • blinke med retningsviseren
  2. i overført betydning: noe som viser hvilken vei utviklingen går
    Eksempel
    • trenge en retningsviser i livet

briljere

verb

Opphav

gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillare

Betydning og bruk

glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Eksempel
  • briljere i selskapslivet;
  • kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
  • en skuespiller som briljerer på scenen

lyne

verb

Betydning og bruk

  1. sende ut lyn
    Eksempel
    • det lyner;
    • lyne og tordne
  2. Eksempel
    • det lyner i diamanter;
    • øynene lynte av sinne

blunke

verb

Opphav

beslektet med blinke (2

Betydning og bruk

  1. lukke og åpne øynene raskt
    Eksempel
    • blunke for å få et rusk ut av øyet;
    • blunke lurt til noen
  2. Eksempel
    • blunke med lyset

Faste uttrykk

  • uten å blunke
    i overført betydning: uten å nøle;
    uten å fortrekke en mine
    • han lyver uten å blunke

blinke ut

Betydning og bruk

Se: blinke
  1. velge ut og sette merke på tre som skal hogges
  2. i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave
    Eksempel
    • blinke ut kandidater;
    • han var blinket ut som ny leder

blinkeøks, blinkøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øks med smal kjeft og med stempelfigur (på øksehammeren), brukt til å blinke (1 med

flunkende

adverb

Opphav

av lavtysk vlunken ‘blinke’

Betydning og bruk

helt, splitter
Eksempel
  • flunkende ny

utblinking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å blinke trær