Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på, særlig rund flekk midt i skyteskive
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • treffe blinken
  2. merke på tre etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av trær som er blinket (1
    Eksempel
    • salg av blink

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive
    • hun fylte blinken med to ekstraskudd
  • midt i blinken
    akkurat det en ønsker;
    helt rett
    • gaven var midt i blinken

blink 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av blinke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyrtårnet sender ut to røde blink hvert tjuende sekund;
    • ha et blink i øyet
  2. Eksempel
    • i et blink forstod jeg alt sammen

blinke 1

verb

Opphav

av blink (1; beslektet med blank

Betydning og bruk

sette merke på tre som skal hogges
Eksempel
  • være i skogen og blinke

Faste uttrykk

  • blinke ut
    • velge ut og sette merke på tre som skal hogges
    • i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave
      • blinke ut kandidater;
      • han var blinket ut som ny leder

blinke 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. lyse i mer eller mindre skarpe blink
    Eksempel
    • stjernene blinker;
    • bilen blinket med frontlysene

lynblink

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. blink av lyn
    Eksempel
    • et tordenvær med voldsomme lynblink
  2. kort og kraftig blink;
    Eksempel
    • lynblinkene fra fyrlykta

lysblink

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fyrlykta sender ut et grønt lysblink hvert femte sekund

innertreff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

treff innenfor en sirkel rundt midtpunktet i en blink (1, 1)

midt i blinken

Betydning og bruk

akkurat det en ønsker;
helt rett;
Se: blink
Eksempel
  • gaven var midt i blinken

fylle blinken

Betydning og bruk

i skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive;
Se: blink
Eksempel
  • hun fylte blinken med to ekstraskudd

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, egentlig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyte inn pengerbetale inn;
    • skyte inn en bemerkningføye, smette inn;
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • skyte fram brystet
    • strekke i været
      • katta skyter rygg
    • stikke (2, 4)
      • et nes skyter ut i vannet;
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • strekke, sende ut
      • hennes øyne skjøt lyn;
      • fjordene skyter sine armer inn i landet
  3. Eksempel
    • skyte fart(begynne å) gjøre god fart;
    • skyte fram som en kule;
    • skyte forbi i stor fart
    • stige (2
      • et håp skjøt opp i meg;
      • rødmen skjøt opp i ansiktet
    • refleksivt:
  4. sende av sted, avfyre skudd
    Eksempel
    • skyt ikke på pianistense pianist;
    • de ble skutt ned og drept;
    • skyte mål i ballspill;
    • skyte (på) blink;
    • skyte med skarpt;
    • skyte skudd på skudd;
    • skyte en pil etter en
    • refleksivt:
  5. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  6. Eksempel
    • skyte bort en fjellknaus
  7. drive fram, sette
    Eksempel
    • skyte knopper, nye skudd
    • sette skudd, spire
      • åkeren har skutt
    • vokse (2
      • skal si han skyter i været

Faste uttrykk

  • helt skutt
    segneferdig av tretthet
  • skutt sats
    i typografi: sats med forstørret linjeavstand
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fra seg
    vise (noe) fra seg
  • skyte fram
    skyve bakover i tid;
    framskyte
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte over målet
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • skyte på
    også: utsette for kritikk
  • skyte sammen
    samle sammen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
  • skyte seg
    drepe seg med skytevåpen
  • skyte til
    legge til
  • skyte ut
    utsette; også: vrake