Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

bark 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫrkr

Betydning og bruk

  1. ytterste lag på trestammer og grener
    Eksempel
    • skave bark
  2. ytterste lag i et organ

Faste uttrykk

  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden

bark 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, av senlatin barca ‘båt’; jamfør norrønt barki ‘skipsbåt’

Betydning og bruk

tre- til femmastet seilskip

barke 1

verb

Betydning og bruk

  1. ta barken av
    Eksempel
    • barke trær
  2. garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark

barke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det barker helt galt av sted

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke sammen, gå løs på hverandre
  • barke sammen
    gå i kamp
    • de to motstanderne barket sammen

platan

substantiv hankjønn

Uttale

plataˊn

Opphav

av gresk platys ‘flat’

Betydning og bruk

tre av slekta Platanus med blader som ligner bladene på lønn (2 og bark som skaller av i store flak

orebark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

never

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt næfr

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på bjørk
    Eksempel
    • flekke never
  2. flak av never (1)

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på trær
  2. glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Eksempel
    • flyte som en kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
    Eksempel
    • sette korken i en flaske

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

løype 4

verb

Opphav

norrønt hleypa ‘få til å løpe’, kausativ av av hlaupa ‘løpe’

Betydning og bruk

  1. få til å gli eller renne (nedover)
    Eksempel
    • løype tømmeret ned til elva
  2. få melk til å oste seg;
    Eksempel
    • løype melk
  3. få til å løsne;
    rive av;
    flekke bark av
    Eksempel
    • løype never;
    • løype bjørk

marg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Betydning og bruk

  1. myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
    Eksempel
    • suge margen ut av suppebeinet
  2. indre del av et organ;
    til forskjell fra bark (1, 2)
  3. i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
  4. Eksempel
    • det er marg i gutten

Faste uttrykk

  • den forlengede margen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein