Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

bale

verb

Uttale

baˋle

Opphav

beslektet med islandsk bala ‘henge med, holde seg i live’ og færøysk balast ‘holde ut’

Betydning og bruk

streve, anstrenge seg
Eksempel
  • de ble liggende på rygg og bale;
  • hva er det du baler med?
Artikkelside

plundre

verb

Betydning og bruk

ha bry med;
Eksempel
  • plundre med å få i gang motoren
Artikkelside

hardbalen

adjektiv

Opphav

av hard og bale

Betydning og bruk

som tåler mye;
hardfør, robust
Eksempel
  • en seig og hardbalen kar;
  • hardbalne planter
Artikkelside

balere

verb

Betydning og bruk

  1. streve (bråkende)
  2. Eksempel
    • rygge og balere med bilen
Artikkelside

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

  1. støye, bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene ståket utenfor
  2. Eksempel
    • ha mye å ståke med
Artikkelside

prakke

verb

Opphav

fra lavtysk prachen ‘tigge’

Betydning og bruk

  1. i forbindelsen
    Eksempel
    • prakkes med noe – bale, streve med

Faste uttrykk

  • prakke på
    i forbindelsen
    nøde, presse, tvinge på
    • han prakket på meg et lommeur
Artikkelside

belje 1

verb

Opphav

norrønt belja; beslektet med bale

Betydning og bruk

Eksempel
  • unger som beljer;
  • oksen stod og beljet
Artikkelside

base 3

verb

Opphav

beslektet med lavtysk basen ‘tale, handle ubesindig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • base og mase
  2. tumle, velte seg, leke
    Eksempel
    • base i snøen
Artikkelside

bal

substantiv intetkjønn

Opphav

av bale

Betydning og bruk

Artikkelside

bakse

verb

Opphav

fra tysk ‘tumle med’

Betydning og bruk

flytte, skyve, velte (noe tungt) med slit og strev;
Eksempel
  • bakse med en stor stein;
  • de fikk bakset henne inn i bilen;
  • elgen kom baksende ut fra skogen
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

bale

bala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

baˋle

Opphav

samanheng med islandsk bala ‘henge med, halde seg i live’ og færøysk balast ‘halde ut’

Tyding og bruk

  1. streve (2) træle, anstrengje seg
    Døme
    • bale med tung bagasje;
    • kva er det du balar med?
  2. tale høgmælt, skjenne;
Artikkelside

plundre

plundra

verb

Tyding og bruk

ha bry med;
Døme
  • plundre med å få motoren i gang
Artikkelside

myrje

myrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘slå, knuse’; samanheng med mure (3

Tyding og bruk

  1. streve, bale, drive på
    Døme
    • myrje og arbeide
  2. halde på stilt og jamt;
    verkje, gjere vondt
    Døme
    • glohaugen murde;
    • det murde i kroppen
Artikkelside

murke

murka

verb

Opphav

jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. pusle, streve eller bale jamt og smått
    Døme
    • murke med sitt

Faste uttrykk

  • murke på
    vere flittig
Artikkelside

kave 3

kava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (1

Tyding og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armar og bein;
    gjere ivrige rørsler med armar og bein
    Døme
    • han kava rundt i vatnet;
    • ho kavar seg gjennom myra
  2. Døme
    • han kavar mykje med barna

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stressa;
    ause seg opp
    • du kavar deg opp over ingenting;
    • han kava seg veldig opp før eksamen
Artikkelside

kumle

kumla

verb

Opphav

norrønt kumli

Tyding og bruk

  2. bale (1) utan å kome nokon veg
  3. blande, rote saman
Artikkelside

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare
Artikkelside

hardbalen

adjektiv

Opphav

av hard og bale

Tyding og bruk

som toler mykje;
Døme
  • ei hardbalen plante;
  • hardbalne karar
Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside

tvagle

tvagla

verb

Tyding og bruk

  1. bale i vatn;
Artikkelside
Side 1 av 3