Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
87 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

ark 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫrk; av latin arca ‘kiste’

Betydning og bruk

  1. i eldre bibelmål: kiste, skrin;
    jamfør paktkiste
    Eksempel
    • paktens ark
  2. i bibelmål: skip
    Eksempel
    • Noahs ark
Artikkelside

ark 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre dansk, fra lavtysk; av gammelfransk arquiere ‘skyteskår’ og sammenblandet med ark (1

Betydning og bruk

utbygg med vindu på hustak
Artikkelside

ark 3

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin arcus ‘bue’, opprinnelig ‘ombøyd papir’

Betydning og bruk

  1. firkantet papirstykke (i et visst format)
    Eksempel
    • et brev på fire tettskrevne ark
  2. del av trykt bok som er på 16 sider i oktavformat og 8 sider i kvartformat

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    • i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
Artikkelside

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk
Artikkelside

brevark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ark (3, 1) til å skrive brev på
Artikkelside

blad

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blað

Betydning og bruk

  1. tynn, oftest flat, grønn plantedel som vokser ut fra en stengel eller en gren
    Eksempel
    • eviggrønne blader;
    • blomster og blader;
    • fotosyntesen foregår i de grønne bladene
  2. noe tynt og flatt som minner om et blad (1)
    Eksempel
    • bladet på en kniv
  3. stykke papir (med eller uten tekst) som har et visst format;
    Eksempel
    • det siste bladet i boka er borte;
    • spille fra bladet
  4. periodisk publikasjon;
    jamfør avis
    Eksempel
    • en kiosk med aviser og blader

Faste uttrykk

  • et ubeskrevet blad
    person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • to blad
    brukt om to personer med samme etternavn
    • to blad Eriksen
Artikkelside

plansje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk planche ‘tresnitt, plate, planke’, fra latin; samme opprinnelse som planke (1

Betydning og bruk

ark eller blad med illustrasjon
Eksempel
  • illustrasjoner i form av plansjer til å henge på veggen
Artikkelside

halvark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i typografi: ark (3, 2) som gir åtte boksider
Artikkelside

helark, heilark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i typografi: ark (3, 2) som gir 16 boksider
Artikkelside

legg 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av legge

Betydning og bruk

  1. nedpresset brett eller fold, særlig som pynt på tøy
    Eksempel
    • et skjørt med legg
  2. samling av ark som det er skrevet noe på
    Eksempel
    • et legg med dokumenter
  3. brukt som sisteledd i sammensetninger: det å legge;
    i ord som forelegg, motlegg og pålegg
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

ark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫrk; av latin arca ‘kiste’

Tyding og bruk

  1. i eldre bibelmål: kiste, skrin;
    jamfør paktkiste
    Døme
    • arka i tabernakelet
  2. i bibelmål: skip
    Døme
    • Noahs ark
Artikkelside

ark 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom eldre dansk, frå lågtysk; av gammalfransk arquiere ‘skyteskar’ og samanblanding med ark (1

Tyding og bruk

utbygg med vindauge på utsida av hustak
Artikkelside

ark 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin arcus ‘boge’, opphavleg ‘bøygd papir’

Tyding og bruk

  1. firkanta papirstykke (i ymse format)
    Døme
    • eit brev på fleire tettskrivne ark
  2. del av trykt bok som er på 16 sider i oktavformat og 8 sider i kvartformat

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    • i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
Artikkelside

brevark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ark (3, 1) til å skrive brev på
Artikkelside

blad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blað

Tyding og bruk

  1. tynn, oftast flat, grøn plantedel som veks ut frå ein stengel eller ei grein
    Døme
    • alltidgrøne blad;
    • blad og blom;
    • fotosyntesen går føre seg i dei grøne blada
  2. noko tynt og flatt som minner om eit blad (1)
    Døme
    • bladet på ein kniv
  3. stykke papir (med eller utan tekst) som har eit visst format;
    Døme
    • siste blada i boka er borte;
    • ei skriveblokk med 100 blad;
    • spele frå bladet
  4. periodisk publikasjon;
    jamfør avis (1)
    Døme
    • aviser og blad

Faste uttrykk

  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • to blad
    brukt om to personar med same etternamn
    • to blad Berg
Artikkelside

plansje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk planche ‘tresnitt, plate, planke’, frå latin; same opphav som planke (1

Tyding og bruk

ark eller blad med illustrasjon
Døme
  • bruke plansjar i undervisninga
Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

  1. om luft, himmel og liknande: lys, klar
    Døme
    • blank himmel;
    • midt på blanke dagen
  2. glatt, skinande
    Døme
    • ein blank buksebak;
    • ein blank spegel;
    • bli blank i auga av glede
  3. om væske: ublanda, klar
    Døme
    • ein blank drope
  4. som ikkje er til å misforstå;
    tydeleg
    Døme
    • blank løgn;
    • få blankt avslag
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • saman med tal: utan desimal
      • 100-meteren gjekk på 10 blank
  5. om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
    Døme
    • to røystesetlar var blanke;
    • legg inn ei blank linje
  6. utan kunnskapar
    Døme
    • vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    • i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
    • ærlege, heiderlege middel
      • kjempe med blanke våpen i media
  • gje blanke i
    ikkje bry seg
  • levere blankt
    levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • trekkje blankt
    • dra sabelen, sverdet e l or slira
    • vise fiendtleg innstilling;
      gå til åtak verbalt
Artikkelside

heilark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i typografi: ark (3, 2) som gjev 16 boksider
Artikkelside

halvark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i typografi: ark (3, 2) som gjev åtte boksider
Artikkelside

legg 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt
    Døme
    • blusen har legg på framstykket
  2. samling av ark som det er skrive noko på
    Døme
    • eit legg med sakspapir
  3. brukt som sisteledd i samansetningar: det å leggje;
    i ord som førelegg, motlegg og pålegg
Artikkelside
Side 1 av 5