Nynorskordboka
skrin
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit skrin | skrinet | skrin | skrina |
Opphav
norrønt skrín; latin scrinium, eigenleg ‘rund behaldar’Tyding og bruk
- lita kiste
Døme
- ferdaskrin;
- smykkeskrin;
- syskrin
- om romersk-katolske forhold: prydd kiste til å gøyme lik av helgenar eller andre relikviar